Silje Kristensen

Etter ønske!

2008-10-01T22:39:00.002+02:00

Eg leve fortsatt i beste velgående. Kanskje komme d nok ett "siden sist" innlegg så d e bare å følle med og legg gjerne igjen en liten hilsen. Hehe =)

Siden sist!

2008-06-06T22:59:00.004+02:00

Øyvind og eg va ein tur i Warszawa forrige uga. Stikkord fra turen e herligt ver med sol og varme, shopping, shopping og shopping (både i butikker og på Europas største marked), museum fra andre verdenskrig, utsiktstårn, god mat, tur i gamlebyen, massasje, restaurantliv, Utsiktstårn, caféliv... Herligt med ein liten ferie!

Så någen bilder av mine herlige nieser som blei med mamma'en t Stavanger ein tur. D e alltid kjekt med litt niesetid og nå glede me oss t avstanden blir kortere så me får sett litt merr t skjønnassene!

Sommerver =)

2008-05-13T20:39:00.017+02:00

Mai e godt igang og det e herligt å ver tbage i Stavanger med ett stort nettverk og ikkje minst deiligt ver. Ja, tro det eller ei, men eg har ikkje sett regn merr enn ein gang siden eg forlot Bergen. Tilfeldig? Deiligt e det i alle fall!

Den fysste helgå mi hjemma gjekk stort sett med t konfirmasjoner. Fysst t min "nabolillebror" Sander og så t mitt søskenbarn Kristine. Jammen vokse de t =)

Ellers har eg nå funne tid t blandt aent turer, fjellklatring og grilling. Dessuten har eg starta den store jakten itte bryllupslokaler, med god hjelp fra Silje som har stillt med både bil og idéer. Me e ikkje alltid liga flinke t å finna fram så det har blitt både ein og to solnedganger, men ikkje dumt å se plassene "by night" heller. Hehe.

Någen bilder fra me va å grilla på Dalsnuten. Herligt!

Någen bilder fra fjellklatringen i fjellveggen Gullsva. Kjempekjekt!

Også ein solnedgang. Nydeligt!

T slutt to gladmeldinger:
1- Øyvind levere masteroppgaven sin i mårå og komme hjem t Stavanger t helgå. Glede meg! Fytti grisen så flinke du é Øyvind min!
2- Mopeden leve igjen og e klar for å ta over sykkelens rolle!

I'm baaaaaaack!

2008-04-27T18:22:00.005+02:00

Itte mange timer med pakking, rydding, stuing i bil, kjøring, tømming av bil, utpakking og rydding igjen har nok ett flyttelass fonne veien t Stavanger. -Opp ein trapp og inn ein dør, min adresse e faktisk som FØR. Tusen takk for hjelpen Silje!

Prøve igjen...

2008-04-09T17:44:00.002+02:00

Hehe, då prøve eg igjen! Eg e et skippertaksmenneske og sånn e d i bloglivet og, men nå et innlegg t ære for mine trofaste lesere Håvard og Silje. E d flerre innom blog’en e d bare å legga igjen ein liten hilsen så kanskje blog’en blir oppdatert litt oftere i framtiå? Ingen vett... =)

Øyvind og meg i Mexico city.

Her har det faktisk skjedd saker og ting siden sist! Øyvind tok i februar mot t seg og gjekk ner på kne og det e ingen tvil om at han kan når han vil. Et romantisk frieri fra min kjære og eg svarte selvfølgelig JA! Nå har me fått oss ringer og har så smått begynt å planlegga bryllup i Stavanger t neste år. D blir artig! Mi gode venninna Silje, fra folkehøyskolen, har og takka ja t å ver forloveren min så det blir bra. Takk for det ;-)

Silje og meg i Kroatia.

Ellers har eg fått meg jobb på barneavdelingen i Stavanger. Et vikariat vel og merka, men faktisk heile 100% og varighet ut året, så då måtte eg nesten slå t sjøl om det førte t at eg måtte slutta i jobben på kreftavdelingen 1,5 mnd tidligere enn planlagt. Det blir veldig trist å slutta i jobben her i Bergen. Ein utrolig kjekke avdeling med tanke på både arbeidsoppgaver, pasientkontakt og arbeidsmiljø, men eg finne meg sikkert t rette i Stavanger igjen og! Det ska i alle fall bli deiligt å sleppa ekstravakter på ei stond!

Et bilde fra sykepleien siden det ikkje e lov å legga ut bilder fra jobben.

Ny jobb betyr altså at tiå kor eg ska pakka meg ut fra leiligheten i Bergen og ta farvel med venner, jobb og aent regnbyen har å by på nærme seg stygt. For å ver nøyaktig e d bare 17 dager t Silje (tusen takk!!!) komme å hente meg og pikk-pakket mitt med endelig stopp Stavanger, nærmere bestemt hjem t mor og far. Det e ingen tvil om at mine bekjentskaper i Bergen vil bli dypt savna, men eg føle ligavel at eg e klar for neste skritt og ser fram t å flytta hjem igjen og se litt merr t mine mange venner og min kjære familie i go’byen. Storesøster Kirsti og familien ska og flytta t Stavanger så då mangle bare storesøster Maria, men hu har bestemt seg for at Oslo e neste stopp så hu får me vel bare sett i feriene framøve. Bare lov meg at du ikkje gror fast i tigerstaden! Me vil ha deg hjem t slutt! Øyvind e ikkje heilt ferdige med studiene ennå og skrive for tiå på masteroppgaven sin så han må nok klara seg aleina i ein mnd og to, men så snart studiene e ferdige blir det Stavanger på han og så det ser me fram t =)

Lifjell i solnedgang. Bildet e tatt fra terrassen hjemma hos mor og far.

Vel det va vel nok for nå. Neste oppdatering blir nok fra go'byen Stavanger. So long...

2008-01-27T17:24:00.000+01:00

Får litt klager på at eg e for dårlige på å oppdatere mine "mange" lesere, men d e i grunnen ikkje så mye nytt å fortella i grunnen... Vel, eg har nå fått meg ny jobb på barneklinikken på Haukeland. Her jobbe eg for det meste med hjerte- og kreftsyke barn, men eg ska og ta litt ekstravakter på nyfødtintensiven (nyfødte som e for små eller for syke t å kunne reise hjem itte fødsel) sånn eg kan jobba opp mot 100% totalt. Kan det bli bedre? E så utrolig kjekt å jobbe med barn igjen! Ingen tvil om at det e innenfor pediatrien (pediatri = læren om barn) eg trives best, og sjøl om det e mange tøffe diagnoser og mange sjokkerte/ leie seg/ utslitte / sørgende familier og forholde seg t e eg imponerte øve kor positive og sterke de klare å ver, både pasienter og pårørende. Heldigvis ende det bra for de aller fleste og det e veldig godt å vida! E litt skummelt å ver nyutdanna på ein sånn avdeling, men eg får nå hb eg klare å "hjelpa" både store og små gjennom den tøffe behandlingen og ikkje minst gi de trygghet i ein kverdag prega av mye vondt, skummelt, ukjent og uforutsigbart...

Idag kunne eg forresten sotte på et fly t Brasil samen med Silje og hennes venniner Valborg og Kine. Fekk tilbud opp t flerre ganger og vurderte d hardt og lenge, men følte nesten at det va på tide å prioritera jobb og inntekt. Har jo reist ein del, men når eg ser ut vinduet på slapset som nå har frosse t is og det e mørkt både når eg går på jobb og når eg komme hjem må eg sei at eg angre litt på at eg ikkje benytta meg av sjansen. Tenk deg bare palmer, bølgeskvulp, sol og varme. Eg e definnitivt med neste gang sjansen byr seg, men foreløpig får eg trøsta meg med at eg i alle fall fekk drømmejobben. Kos dåkkår masse masse jenter og ta med litt sol hjem. Me trenge det!

Ellers har eg fått emg ny mobil med ett batteri som faktisk virke så nå e d slutt på unnskyldninger som innebære flatt batteri. Hehe... Me snakkes plutselig!

Julen, julen, julen den er her...snart i alle fall...

2007-12-12T23:21:00.000+01:00

Då har eg tatt juleferie her i Bergen. I mårå reise eg hjem t Stavanger kor huset alt har begynnt å fyllast. Storesøster Kirsti og mine to små deilige nieser e der, storesøster Maria komme øve helgå, Øyvind og svoger Håvard itte d og verken mor eller far e utenlands så då ska d bli tid for masse familiekos. Ellers e byen full av gode venner så det blir bra! Julegavene e nesten i boks så nå bler det bare kos å ordna resten og ellers står baking, leking, speling, lesing, grøtfest, bursdag +++ på programmet. Gled meg!

På nyåret vente d spennade ting i Bergen. Eg har nemlig fått meg et 50% vikariat på barneklinikken på Haukeland og glede meg veldig t å ta fatt på det. E så kjekt å jobba med unger! Ska jobba mest med hjerte- og kreftsyke barn så det kan bli veldig utfordrande og tøft, men satse på at eg klare meg. E to andre fra mitt kull på sykepleien som jobbe der og så det blir heilt topp tror eg! Blir i alle fall godt å ha litt mer oversikt øve ka tid eg ska jobba og ikkje!

Då gjenstår det bare å ønska alle ein GOD JUL og et GODT NYTT ÅR. Måtte 2008 by på mange gode opplevelser for dåkkår alle!

Nok ein flyttesjau!

2007-12-03T19:17:00.001+01:00

Ein liten del av flyttelasset!

Ein velfortjent pizzapause!

Vel stabla i den nye kåken!

Itte mye styr har me endelig flytta inn i ny leilighet og ut fra alle bananeskene som itte min meining har vist seg litt for ofte de siste 3 årå. Huseier sko egentlig selga leiligheten me leide, men han fekk ikkje solgt og då trodde me kanskje me kunne bli, men når me fant ut at leiå sko settas opp fra 6900 kr/mnd t 9600 kr/mnd va ikkje det lengre et alternativ! I og med at me bare har et semester igjen i Bergen orka me ikkje tanken på nok ein flyttesjau med hvitevarer, møbler og esker på slep så nå har me igjen tatt inn på studenthjem, denne gangen i ein parleilghet med eget bad, stua, og soverom, også et felleskjøkken som me dele med 5 andre. Det meste av møbler og ein del andre ting har me tatt t Stavanger med GOD hjelp fra Øyvind sin far. Takktakk! Føle liksom me har ein fot i Stavanger nå og ser virkelig fram t å flytte hjem igjen t sommeren. Borte bra, men hjemme best!

Mitt nye jeg!

2007-10-18T22:10:00.000+02:00

Mexico i bilder!

2007-10-11T00:28:00.000+02:00

Mexico II

2007-10-11T00:05:00.000+02:00

Itte mye venting gjekk omsider bussen og itte vel 9 timer paa tur ove fjellet i bidane kulde og med vuinduer som ikkje gjekk ann aa lukka kom me endelig fram t kysten kor me sjekka inn paa et hotel i Puerto Angel. Skikkelig digg med palmer, strand og bolgeskvulp, og temperaturen baade t lands og t vanns e rett og slett digg. Hyra ein baat ein dag og dro paa tur kor fisking, delfin og skilpaddesafari stod paa programmet. Saag vel 3 skilpadder og 2 delfiner saa det va ganske kult. Ittepaa snorkla me i ei bukt kor det va naagen koralrev. Masse fine, fargerike fisker, men korallene va ikkje saa veldig mye aa skryda ove. Naa e me reist videre t ein plass som hette puerto Escondido. E ganske likt som den forrige plassen, men storre og merr turister. Dette e liksom den store surfebyen saa det kryr av surfere. Stiligt aa se paa de faa gansgene de faktisk faar d t! I maaraa tar me fatt paa den lange turen tbage t Mexico city. Ikkje merr enn 12-18 timer i buss. Herligt!!!

Mexico

2007-10-05T19:12:00.000+02:00

Itte vel 36 timer aleina paa reisefot kom eg endelig fram t Mexico city kor eg t tross for null mobildekning gjekk paa Oyvind paa flyplassen. Va kjempekjekt aa se han igjen og siden han alt hadde vaert i byen i naagen timer va det ingen sak og komma seg rundt og fram. Planen va egentlig aa komma oss ner mot kysten saa fort som mulig, men siden Oyvind sin bagage ikkje hadde funne veien t Mexico blei det baade ein og to netter i Mexico city. Sjol va eg litt halvskeptiske t aa henga i Mexico city itte mye snakk om at det va verdens mest kriminelle by osv, men det viste seg aa ver ein ganske saa greie by og forhaandsregler maa en jo alltid ha. Gjekk litt rundt aa traska i gatene og saa va me aa besokte naagen store pyramider (sol og maane) fra rundt aar 0 kor me til og med fekk klatra t topps paa den styste av de. Flott utsikt! Ein kjekke tur, men her som i andre eksotiske land inkluderte denne "pakketuren" merr enn me egentlig va klar over saa det blei naagen ufrivillige stopp kor poenget, ikkje overraskande, va aa selga oss unyttige ting. Me beid ikkje paa denne gangen heller!

Reiste videre med VIP-bus t ein by som hette Oaxaca som ligge mellom Mexico city og stillehavskysten. Her har me bodd paa ett hotell som hette posada chocolata kor de har ein egen sjokoladefabrikk og butikk i hovedetagen og "fersk" sjokolade paa rommet kver dag. Ein grei plass, men neste gang ska eg ha eget bad. E ikkje alltid lov aa kasta papir i doene her t lands saa "shared bathrooms" e ikkje d heilt stora! Utenom det ein utrolig koselig by med mye gateliv, men naa e d paa tide med litt strand og bad saa idag reise me videre t kysten t ein plass som hette Puerto Angel.

Ellers e teperaturen god med 25-30 grader og sol. Har hatt ein regnskur, men det va paa nattestid saa me klage ikkje. Paa spraaksiaa derimot e d ikkje alltid liga lett. Mexicanerne snakke stort sett KUN spansk og ikkje ein gang fransken min e t god hjelp sjol om eg sikkert forstaar merr enn eg ville gjort uten den. Me bruke med andre ord mye miming og kroppsspraak saa viss daakkaar vil spela fantasi naar me komme hjem e me selvfolgeligt me paa d! So long!

Endelig litt sol og varme!

2007-09-19T22:26:00.000+02:00

Ja,ein faar vel sei d saan at sommeren aldri kom seg t Stavanger! Eg venta og venta, men t slutt fant eg ut at det va paa tide aa ta saken i egne hender. Itte my fram og tbage fant Siljene og kine (ei venninna av hu andra Silje) t slutt billetter tur retur Oslo-Dubrovnik for under tusenlappen og daa va det bare aa slaat daa prisene paa hopp-paa-turer ellers har vaert rimeligt dyre. For aa gjorr ein lang historie kort saa faar ein sei d saann at det blei rimeligst aa komma seg t oslo med bil og heldigvis eie Silje ein saa daa va saken biff. Stua oss inn i bilen og tok fatt paa veien ove fjellet, men daa me hadde kjort vel 30 min inn i sirdalen fant me ut at det va baade snostorm og kollonnekjoring paa fjellet. Me valgte og snu! Kom oss t oslo uten flerre problemer, men derimot middag hos Andreas(Sagavoll) i Lillesand + snax, spill og morro hos Miriam og Katrine (Kongsgaard) i Oslo. Kjempekos! Takk folkens! Itte ein litt slitsom lukeparkering og naage ustabil gps fant me ut at d va best aa komme seg ut av oslo sentrum for flyplasstid og sokte husly hos min kjaere tante Ingeborg i Lillestrom. Fekk naagen timer paa puta for det va tid for avreise t flyplassen kl.o5.30.

Fant fram uten problemer og fekk parkert bilen paa flyplassen, men daa me kom t innsjekking viste det seg at alle paa flyet vaart hadde faat opplyst avgang 2 timer tidligere enn det som va tilfellet. Blei to kalde timer i frostroyken paa gardermoen for me endelig kunne sjekke inn og fly t varmere strok.

Kroatia motte oss med sol fra klar blaa himmel og ca.25-30 grader. Herligt! E ikkje saa mange hotel her og de som va visste me i grunnen va fulle for me kom, men d e mange som leie ut rom i egen bolig saa me starta jakten. Va ganske fullt paa disse rommene her og, men me va heldige og fant ett trimannsrom hos ei koselige og ikkje minst reinslige dama i nabohuset t turistinformasjonen som selvfolgelig e supersentral.

Gamlebyen,som Dubrovnik e kjent for ligge bare ett steinkast vekke. Byen ligge innefor ein mur, men e aapen for alle. Her e der over 50 srestauranter og cafeer, masse butikker, koselige gater med kroatiske hus og diverse gatemusikanter som lage litt stemning. Du kan og gaa paa muren, men saa langt har me ikkje komt enna. Glede meg t utsikten!

Strender horre selvfolgelig med t ein sydentur, men strendene her e ikkje mye aa skryda av daa de e veldig steinete. Paa ei aen sia e d mange koselige plasser kor det e lagt t betongplattinger med sjoen og her kan du finna ei hylla i fjellveggen heilt for deg sjol eller storre plasser med kroatisk kulturliv og musikk. Horres kanskje ikkje saa digg ut, men legg paa sol, varme og bolgeskvulp saa e du der! Herligt syns naa eg, men naa e eg jo heller ikkje saa glad i sand paa heile meg og i alle fall ikkje kombinasjonen solkrem + sand! Hehe.

Ellers va me paa oyhoppingstur igaar t tri av oyene i adriaterhavet. Va ein fine tur som bestod av fin natur (e ganske frodigt der i forhold t fastlandet), ordentlige sandstrender, bading, artige turister som va veldig opptatt av maaker, spising av grilla fiks med haave paa og ikkje minst bolgeskvulp. Eg klarte akkurat aa holda mageinnholdet innabords t tross for at to stakkars tursiter (eg fole med de!) gav mageinnholdet sitt t fiskene!

T slutt maa eg sei at eg ikkje e heilt fornoyd med prisnivaaet her t lands. E ein del ting som ligge ganske naert norske priser, deriblandt maatee eg ut med 150 kr por ett stk stygt haandkle, men sann gaar det naar du ikkje tar med haandkle paa sydenferie! Hadde i grunenn forventa at ting va nesten gratis her i ost-europa, men me lar ikkje d stoppa oss og lar ferie ver ferie! Livet e herligt!

Min sommer

2007-08-20T20:35:00.000+02:00

Ja, då va jammen sommeren øve for denne gang og. T tross for stor manko på både sol og varme må eg sei at sommeren har forsvunne utrolig raskt. Eg føle sjøl at eg stort sett har vært på jobb, men det e vel heller det at ein turnus med nattevakter aenkver helg ++ har gått litt utøve det sosiala. Ikkje akkurat någe å anbefala, men jobben i seg sjøl har i alle fall vært utrolige kjekke og eg må sei eg stortrives på barneavdelingen. Har vært borti møje spennande og lert masse! Nå e sommervikariatet mitt øve, men eg fortsette på barneavdelingen som ekstravakt fram t eg drar t Bergen igjen i oktober ein gang.

Legge inn ein del bilder så kan dåkkar i alle fall få et lite innblikk i ka som har fyllt sommeren min sånn utenom jobbing.

Storesøster Maria og storesøster Kirsti med familie har vært hjemme någen uker på besøk og då blei det tid t mange utflukter og mye familiekos. Ingen tvil om at Nathalie (2 år) og Charlotte (1/2 år) e familiens midtpunkt. De e bare så utrolig deilige og tante silje e selvfølgelig kjempestolte! Nå e d og blitt klart at Kirsti ska begynna på skole i Stavanger (helsesøster), og det betyr at de flytte t Stavanger i løpet av høsten. Gjett om eg blei glad når eg fekk hørra det! Endelig får me sett litt merr t de og bli ordentlig kjent med de små.

På tur med tante Silje!

Kongeparken!

Lekeland!

Fritidsgården!

Hjemme i Auglendsbakken!

På tur til Dalsnuten!

Storesøster Maria og meg i solnedgang!

Målet for sommeren va i gronnen ein kjeragtur med gjengen, men veret har ikkje akkurat vært på topp så t slutt måtte me nøya oss med ein tur på lifjell som e rett øve fjorden fra mor og far sitt hus. Det både regna og blåste, men me kom oss t toppen kor me t slutt klarte å få pylsene varme før me gjekk ner igjen. Va ein utroligt kjekke tur t tross for blaude, tunge kler og sleipe steiner.

Har vært i bryllup t to herlige par. Vigdis&gustav gifta seg på sunnmøre den 07.07 og Torstein&Ingebjørg gifta seg i Samnanger utenfor Bergen den 21.07. Va og innvitert i bryllupet t Hanne Marte&Ole Terje den 14.07, men fekk desverre ikkje med meg dette då eg måtte jobba. Nydelige par!

Ellers har min kjære Øyvind tatt turen t USA, nærmere bestemt t Seattle, kor han ska ver i to mnd og jobbe med masteroppgaven sin. Reiste 1.aug så det begynne faktisk å nærme seg halveis og den 1.okt reise me begge t Mexico kor me ska ha to herlige uker ferie før me reise opp igjen t Bergen. I Bergen har han me leie av bestemt seg for å selga leiligheten så då blir det flytting IGJEN. Passa jo utrolig dårligt, men me får vel bare gjørr et besta udav det.

T slutt kan eg fortella at eg nettopp har komt hjem fra ein kjempekjekke hyttetur med gjengen. Va 9 stk så konne ikkje klaga på oppmøde og veret viste seg jo og fra si beste sia så då va alt på topp. Har storkost oss med bading, fjelltur, ute- og inneleker og selvfølgelig masse god mad og aent kvess.

D får ver nok for denne gang. I framtiå komme kanskje innleggene litt oftere, men dåkkår får venta i spenning. D gjørr i alle fall eg!

Sykepleier

2007-06-16T10:44:00.000+02:00

Ja, då va studentlivet over for min del. På torsdag hadde diakonissehjemmets høgskole sin avslutning, bare ett par uker itte alle andre sykepleieutdanninger va ferdige. Hehe! Starta med ein gudstjeneste der lystenning og forbønn stod på programmet. Ittepå va det smørbrød, taler, underholdning og ikkje minst utdeling av vitnemål og sykepleieautorisasjon. Ein kjekke kveld! Utrolig deiligt å ver ferdige, men og litt merkeligt og trist å sei fravel t alle de gode "medsøstrene" mine. Dåkkår e heilt toppers!

I går pakka me oss ut av leiligheten, leverte nøkkelen videre t leieboeren vår og satte kursen mot go'byen Stavanger. Har fått meg sommerjobb på barneavdeling på sykehusset og ser i grunnen fram t å komma igang der. Begynne alt på mandag så det blir spennande, men litt skummelt e d jo og!

Ha ein fin sommer alle i samen!

Rafting

2007-06-05T23:12:00.000+02:00

I helga var jeg på rafting sammen med noen venner og bekjente fra Stavangertraktene. Kombinerte det med en hyttetur på hytta vår på Moi så det var veldig koselig. En ordentlig jentetur. Kjørte til Evje utenfor Kristiansand. Der fikk vi låne våtdrakt med korte armer, vindtett jakke, redningsvest og hjelm. Betalte også for våtsko, men de var selvfølgelig tomme for det da vi kom så da ble det joggesko. Litt kaldt ja...

Da vi hadde tatt på oss utstyret som by the way var vått og kaldt dro vi til et vann hvor instruktøren vår gav oss opplæring i ulike kommandoer for å kunne padle i elva eller fossen som de kalte det. Før vi fikk hoppe i båtene måtte vi hoppe i elva. Trodde først instruktøren tullet da han sa vi skulle hoppe uti og svømme til land, men det var visst måten å bli kjent med kreftene i elva også skulle de taue oss inn med en line dersom vi ikke klarte å svømme til land. Etterpå raftet vi ned elva to ganger før vi surfet litt på en bølge og til slutt gikk vi i land på en øy hvor vi kunne hoppe ned halvannen meter å følge strømmen runst øya før vi måtte kave oss til land igjen. Var mange liner å se for a si det sånn. Veldig gøy i alle fall, men tiden gikk altfor fort!

Charlottes dåp

2007-05-24T23:12:00.000+02:00

I helga var hele familien samlet i Trondheim. En stolt morfar døpte sitt andre barnebarn og vi storkoste oss alle sammen. Nathalie og Charlotte utvikler seg så altfor fort så det var absolutt på tide med ett nytt besøk. Her er noen bilder fra helgen. Savner dem alerede!

Morfar, pappa og Charlotte.

Familien Kristensen Lein.

Mormor og morfar, mamma Kirsti, Nathalie og Charlotte.

Søte Nathalie som er blitt så stor.

Tante Silje og lille "lottemor".

På nett igjen

2007-04-28T17:34:00.000+02:00

Da er vi ENDELIG på nett igjen. Den siste måneden har vært rimelig hektisk. Her får du et lite innblikk:

Jeg er kommet midtveis i hjemmesykepleie-praksisen som forresten er veldig anderledes og mye kjekkere enn det jeg i utgangspunktet hadde trodd. Kanskje har det også litt med at jeg nå ikke har annet skolearbeid hengende over meg, men bare kan kose meg i praksis, slappe av og nyte studentlivet.

I påsken hadde jeg hele 12 dager hjemme i gode, gamle Stavanger. Var en tur i sirdalen hvor jeg igjen fikk testet skiutstyret og skiferdighetene sammen med gode venner. Resten av ferien var jeg mye sammen med familien. Hele familien inkludert svoger og nieser var hjemme, så det var kjempekos. Avsluttet påskeferien med Vikingkamp på stadion, før jeg reiste tilbake til Bergen hvor det regnet som vanlig.

Vigdis har fått sitt utdrikningslag som inneholdt både laserskyting, motorsykkeltur og tapasfest. Var en kjempekoselig dag og tro det eller ei, men Vigdis holdt ut helt t 03.45 før hun begynnte å glippe med øynene!

Ellers går dagene med til praksis, venner, turer, grilling, trening (har endelig kommet igang igjen etter nesten ein mnd i dvale…) og facebook (tar jo helt av…). Jeg har fått meg sommerjobb på barneavdelingen i Stavanger og leiligheten i Bergen er leiet ud for sommeren så her går ting virkelig veien. Håper alle har det bra hvorenn de er i verden. Nyt våren! Det gjør jeg!

Joffa, Jokka og Kristoffer på besøk i regnbyen

2007-03-22T11:06:00.000+01:00

Litt treige med oppdateringene her, men i helgå va nesten heile ”gjengen” heil tbage fra ungdomskoletiå samla her i Bergen og det va selvfølgelig kjempekjekt. John Fredrik alias Joffa ankom byen fysst og fekk ein liten tur hjem t oss før me møtte Gry&Marius, Gustav&Vigdis, og Uy på kvarteret. Her spiste me ein god 3-retters middag for bare 100 kroner, før Joakim alias Jokka og Kristoffer ankom byen. Ittekvert fant og Erik orken t å komma seg ut så då va store deler av gjengen samla, men me må vel venta heilt t sommeren før me kan treffas alle samen.

Bergen bydde ikkje akkurat på det besta veret, men fantastisk nok kom me oss tørrskodde tur retur byen både på lørdag og søndag. Va ein kjekke helg med innhold av både shopping, sightseeing, fest og morro, god mat og ikkje minst mye rangling, någe eg ikkje tåle så godt som eg ein gang gjorde. Tror eg begynne å bli gammale! Når søndagen kom va d storm i Stavangerområdet så ferjå gjekk ikkje og dermed fekk Kristoffer og Jokka ein ekstra dag i Bergen. E vel få som kan sei at de har vært verfast i Bergen, så d va jo litt artig!

Ein liten oppdatering

2007-03-09T11:52:00.000+01:00

Då e bacheloroppgaven levert. Utrolig deiligt! Nå e d stort sett praksis i hjemmesykepleie som gjenstår før dåkkår kan kalla med søster Silje. D blir vel artig.

Denne ugå mista me faktisk nettet, så med mindre någen snille sjeler åpne for inntrengere kan det bli lite nettlig kontakt fra denne kanten. I helga som va va Øyvind, Maria og eg i Trondheim for å hilse på det nye tantebarnet. Charlotte va kjempesøt og Nathalie va en flink storesøster sjøl om hu inni mellom viste någen tendenser t søskensjalusi. Det e litt rart å tenka på at Nathalie bare e to år. Hu va bliksom blitt så stor nå når Charlotte låg på siå av. Nå blir d heldigvis ikkje så lenge igjen t neste gang. Det blir gøy.

Siden Øyvind aldri har vært ordentligt i Trondheim måtte me ha oss ein liten tur t Nidarosdomen.

Velkommen lille venn!

2007-02-11T22:21:00.000+01:00

Då har lille Charlotte endelig fonne veien ut av mammas mage. Ei lidå skjønne jenta på 3800 gram og 48 cm, med masse mørkt hår. Tante og onkel ønske velkommen og glede seg t å komme på beøk! E hu ikkje sjønne vel?

Endelig litt fritid

2007-01-14T23:04:00.000+01:00

Me har lenge prøvd å få t ein takk-for-flyttehjelpen-middag og på torsdag klaffa det endelig. Me diska opp med biff i peanutsaus med både ris, søtpoteter og steke-bananer t og d såg ut t a falla i smak hos både Vigdis&Gustav og Gry&Marius (to vennepar hjemmafra). Veldig koseligt.

I helgå har eg hatt besøg av Silje, ei veldig god venninna fra tiå på sagavoll. Va rimelig tett program så tiå fløy nesten litt for fort, men d e nå så. Va blandt aent på besøk hos Siljes kommende svigerinne (Silje gifte seg t sommeren og eg har fått d ærefulle forloververvet, så d blir spennande), shopping, kameruncaféreunion, interiørinnredning og ikkje minst friluftslivjentetreff med smoothie og ticket to ride. Tror faktisk ikkje me fira har vært samen siden fjordårstreffet og det begynne jo å bli flerre år siden. Dårligt! Va utrolig kjekt å ver samla igjen, men me sko nok kanskje tatt an heilt ut med ein overnatting utendørs når me fysst slo t. jaja, "orkanstormen" tatt i betraktning så hadde d kanskje ikkje vært så artigt. Uansett. Tusen takk for besøket Silje. D va kjekt å ha deg her og du e alltid velkommen tbage. So long!

Siste xamen i mitt liv?

2007-01-10T23:06:00.000+01:00

År 2007 kan vell ikkje seiast å ver d mest givande året så langt. Fram t igår har dagene gått med t intensiv examenslesing i ein 6-12 timer kver dag, men idag tok stresset endelig slutt. Examensoppgavene va ikkje akkurat drømmeoppgavene, men uansett resultat har eg nå hatt livets siste examen om eg vil. Ein fantastisk herlig følelse!

2006-12-24T16:19:00.000+01:00

Snart kommer julekvelden,
stillheten senker seg.
Klokkene ringer julen inn,
julen er din og min.
Under den grønne granen,
står d til min beste venn.
Jeg er så veldig glad i deg,
nå er det jul igjen

Ønske dåkkår alle ein fin og fredfull jul ;o)

Skrytebilder

2006-12-17T15:59:00.000+01:00

Må nesten legga ud någen bilder fra helgå når søstrene sisters va samla igjen. Va utrolig kjekt å tilbringa litt tid samen med familien Lein, og ein kan vel trygt sei at d va på tide med ein liden samling. Besøget gjekk som vanligt i god mat, interressante samtaler, kjekke spel og ikkje minst artig lek og kos med lille Nathalie. Ellers stod både badeland, shopping, videoleieng og pepperkagebaging på programmet så det beli ein alle tiders helg!

desember, årets siste måned

2006-12-05T17:04:00.000+01:00

Eg sitte her å ser ud vinduet. Det regne idag som alle andre dager og eg vente spent på at strømprisen ska synka. Ja, med disse mengdene vann burde me vel få et par uker gratis forbruk snart? Her om dagen, og det e ikkje fysste gang, blei eg faktisk dassas øve heile meg t tross for at eg hadde både regntøy, paraply og styvlår. D ska virkelig ikkje gå an, og når styvlene t og med trekke opp vann gjennom sålen og lage et innendørs basseng då e de ikkje produserte for regnbyen Bergen. Nei, seriøst hadde alt dette regnet komt som snø då tror eg jammen me hadde snødd inne både den eine og den andre. Tenk ein ordentlige vinter kor ein kunne gått på ski t skole, jobb og praksis. D hadde vært ein opplevelse d, men me får vel bare innse at d aldri komme t å skje, og då må me vel heller finna oss i at bryggen stadig vekk oversvømmes av vann og kloakk og då ta t takke med diverse overraskelser som ligge igjen på fortauet når vannet trekke seg tbage.

Det e blitt desember og me har alt fonne fram den lille julapynten me har her i Bergen. E jo i grunnen ikkje komt lengre enn lilla adventstid, men i og med at me snart forlate Bergen så kjøre me rødt litt tidligt i år. Desember blei innleda med julekonsert på fredag og på lørdag hadde me et aldri så lide sjølarrangert "julabord" med de to venneparene våre her i byn. Gry stod for matlagingå og årets fysste pinnakjøtt blei meget godt mottatt av oss alle. Du har absolutt bestått husmorstesten, Gry!! T dessert fekk med riskrem med mandel og eg va den heldige vinneren av ein sjokoladetrekte gris. Nok ein vellykka kveld og en bra start på adventstidå.

Ellers går praksis går mod slutten. Det gjenstår bare 3 vakter før eg tar ein velfortjente ferie. Vel, ferie blir det vel lide av i år då skolen har lagt ein herlige eksamen t 10. januar og det beste av alt: Me har ikkje et konkret peensum t eksamen, for når me går tredje året på sygepleien så ska me klara å se sjøl ka me trenge å lesa! E d rart eg mislige skolen innimellom? Jaja, d blir i allle fall den siste eksamen på leeeenge, eller kanskje den siste ever. Ingen vett! D ska uansett bli herligt med et par ugår i solskinnsbyen Stavanger kor eg ankomme 13 desember. Glede meg t å ta igjen det fortapte med både venner og familie som for tiå befinne seg i feil fylke, men før den tid ske eg t ein aen kant av landet, nemlig Trondheim.

Som de fleste sikkert har fått med seg befinne storesøster Kirsti, og familien seg i Trondheim. I år har de bestemt seg for å stå øve julefeiring i Stavanger, så då bestemte eg og storesøster Maria oss for ein visitt i nord før ferien. Har ikkje sett de siden sommerferien så d e jammen på tide nå. Glede meg t å se kor store "nurket" i mammas mage har blitt og ser fram t litt etterlengta kvalitetstid med familien Lein og ikkje minst få med meg alle Nathalies nye kunster.

Ha ein fine adventstid folkens

Endelig helg

2006-11-25T11:28:00.000+01:00

Jammen tar det tid å flytte - pakke ned og pakke opp, rote og rydde - og for hver gang vi flytter er det enda mer å dra på! Derfor en ekstra takk til Vigdis&Gustav og Gry&Marius som nok en gang ble med på flyttesjauen. Neste gang tror jeg nesten vi får satse på flyttebyrå. Det hadde vært digg, men det er heldigvis lenge til vi trenger å ta stilling til det.

Her har vi endelig kommet rimelig greit i orden og for første helg på lenge kan jeg sette meg ned og ta det helt rolig og bare nyte vårt nye hjem. Deilig! Utrolig godt å ha fått sin egen kåk igjen og for dere som sitter der og vurderer å flytte to på ti kvadrat så er det vel i grunnen ikke å anbefale. Det kan på en måte bli LITT trangt i lengden, og når livet er slik at den ene er i praksis hvor man starter før solen står opp kan det uten eget soverom føre til en smule underskudd på søvn. Ellers er det jo absoulutt å anbefale et eget kjøkken og bad, hvor du uavhengig av andre kan bestemme når du vil lage mat og om du vil ta oppvasken med en gang eller ikke, og når du føler behovet for å tømmme "tankene" eller ta en dusj så kan du gjøre det akkurat når det passer deg. Herlig!

Ja, som dere sikkert forstår er vi veldig fornøyde med flyttingen og har funnet oss godt til rette her i dalen. Har alt hatt en del besøk så det setter vi stor pris på. Er lenge siden vi har hatt plass til de store besøkene, men nå skal det bli andre boller. Ha en fin helg alle sammen og nyt livet. Det skal i alle fall jeg!

Endelig

2006-11-07T20:44:00.000+01:00

Endelig har vi fått oss en leilighet. I begynnelsen fikk vi ingenting, men etter 11 visninger kunne vi velge og vrake og da ville plutselig alle ha oss. Så fikk vi oss nå en fin, umøblert leilighet. Litt dyrt ble det, men tatt i betraktning det trange markedet tror jeg vi var ganske heldige. For opplysnigens skyld har vi nå skaffet oss leilighet med gjesterom så nå er det bare å komme på besøk. Det gleder vi oss til!

Å eg som trodde d sko ver lett

2006-10-30T17:32:00.000+01:00

…å finne leilighet på denne tia av året, men der tog me kraftigt feil. Så langt har me vært på 5 visninger. Har meldt var interresse for adle udenom ein, men d ska seiast at den einaste me har fått tilbud om va den me ikkje ville hatt om me så hadde fått an gratis. Ein falleferdige tri-roms langt i gokk og høgt opp i fjellsiå t heile 7000 kr/mnd. På grenså t frekt å leia ud i d heila tatt. Nå ska me jo inrømma at me va veldig heldige sist, men t tross for at flaksen kanskje e brukt opp så burde me jo fått någe snart. E ikkje kravå våre d står på i alle fall. Kanskje me rett og slett ikkje ser bra nok ut, men d e jo lite me kan gjørr med d. Nei, nok om d! E sinnsykt trangt på markedet for tiå. Va på ein arrangert fellesvisning her i forrige uga og då møtte d opp heile 15 par og cirka 90% meldte seg på interresselistå. Ellers va me på ein fine loftsleilighet på lørdag. Skråtak e jo d d e, men me meldte i alle fall vår interresse som vanligt. Fekk vita at me va ein av 3 aktuelle og at svaret sko komma idag så nå sitte eg då her og vente på ein telefon, men d blir svartere og svartere for kver time som går. Bare den telefonen kunne ringt nå. E kraftigt lei av heile visningsstyret...

ile aux nattes

2006-10-08T15:41:00.001+02:00

Da var vi tilbake etter en fantastisk uke på den perfekte sydhavsøya. Bodde pa en liten øy utenfor Madagaskar som heter ile aux nattes. Tok bare tre timer å gå rundt øya og etter å ha gjort nettop dette er vi 100% overbeviste om at vi bodde pa øyas fineste hotell med øyas beste beach. Denne herligheten kostet 252 norske kroner per pers for en uke. Vi bodde i to bongalower som hadde egen solterasse stående på påler i sjøen og storkoste oss med lyden av palmesus og bølgerskvulp. Er ikke livet herlig vel?

Her er bilder av vårt nærmeste uteareal. Et liv i sus og dus. Hengekøyene var litt store, men kan anbefales fremfor en palmestamme.

Hadde en dag hvor vi leide en pirog sokm tok oss rundt hele øya vår. Var utrolig herlig også fikk vi til og med sett Madagaskars spesielle dyreliv, nemlig lemurer. Er en apelignende sak. Hadde i grunnen planer om å dra til regnskogen for å se disse fantastiske dyrene, men na har vi jo sett dem i det fri så da blir vi heller her i Tana og tar noen dagsutflukter. Avsluttet den deilige turen med et herlig bad i den varme, blågrønne sjøen. Frister det eller?

Her har dere Baboo villages skilpadder. De drev stadig vekk med dyriske aktiviteter i alles pasyn og fortjente derfor en egen plass på min kjære blogg. Naturen er jammen meg fasinerende du og du sa høye lyder de kan lage. Akkurat som å se en ekte amerikansk film.

Reiseklare

2006-09-28T19:48:00.000+02:00

Da var praksis og opphold i Antsirabe over. I dag sier vi tusen takk til alle som har vært med å gjøre oppholdet vårt til noe spesielt. Du for en gjestfrihet vi har møtt! I morgen reiser vi til hovedstaden hvor jeg skal treffe mor, som tilfeldigvis er her med jobben. Vi skal ut på shopping, restauranter og lignende så det blir veldig gøy. Etter en weekend i Tana reiser vi videre med fly til en sydhavsøy utenfor Madagaskar, ile sante marie, hvor vi bare skal nyte livet i en ukes tid. Skal bli utrolig digg, men oppholdet er ikke over etter det heller. Da returnerer vi til Tana og planlegger to dager i regnskogen, Andasibe, før vi opplevelsesrike vender nesen hjem til Bergen og lander på flesland fredag kveld den 13 oktober. Gleder meg veldig til å treffe kjente og kjære igjen.

Betafo

2006-09-28T15:25:00.000+02:00

På søndag var vi på utflukt med misjonærene. Vi var hele 23 norske pluss vår nye dansk-amerikanske venninne fra sykehuset, som med hjelp av 3 biler kjørte til en liten landsby som heter Betafo. Her gikk vi på fjelltur opp et gammelt vulkankrater og på toppen, med utsikt over hele Betafo, spiste vi kaffimat før vi ruslet ned i solnedgangen. Var utrolig deilig å endelig gjøre noe fysisk og å komme seg litt utenfor de mange tilbudene Antsirabe har å by på. Heldig som jeg er fant jeg meg en liten kompis å leke med på vei ned. Med meg som hest og han som rytter hoppet vi ned hele fjellsiden til stor glede for både ham og meg. Gangsperren meldte seg ganske kraftig dagen derpå, men har nå sluppet taket.

Siste nytt fra andrano madio

2006-09-26T15:39:00.001+02:00

Da var vi nesten ferdige i praksis. Det har gått utrolig fort og nå har vi bare to vakter igjen. Praksis har vært kjempespennende selv om det samtidig kjennes godt å runde av nå. Vi har vært i tilknytting operasjoner hele oppholdet sammen med en engelsktalende, utrolig tolmodig og flink kirurg. For det meste har vi vært på det vi kaller kirurgisk poliklinikk. Her kommer mennesker dersom de er eller tror de er syke og kan ”fikses” med hjelp av kirurgi, mennesker som får oppfølging etter kirurgiske inngrep og mennesker som har vært med i arbeidsulykker, bilulykker og lignende og derfor trenger tilsyn eller behandling. Vi er også med på operasjonssalen der større inngrep som blandt annet brokk, blindtarm, kreft, mandler, sterilisering, amputasjoner og ikke minst keisersnitt finner sted. Har hatt avtale med fødeavdelingen om at vi skal være med på fødslene når vi er på jobb, men det har faktisk ikke vært en eneste normal fødsel på våre vakter siden vi kom. Det er jo mange som føder hjemme og kun oppsøker sykehus dersom det oppstår komplikasjoner og da er det ikke så rart at det er en stor andel keisersnitt, men kirurgene er nok kanskje litt kjappe med å utføre keisersnitt også. Når det gjelder de som føder normalt melder barnet sin ankomst når vi purker i senga, til stor fortvilelse for enkelte av oss. Marit og jeg fikk heldigvis med oss en del fødsler i Kamerun og er i alle fall fornøyde med det.

Til tross for at vi er sykepleiestudenter får vi gjøre utrolig mye som vi aldri kommer til å få gjøre i Norge, selv etter endt utdanning. Vi går vel mer som ”medisinstudenter” her, er med i både store og små inngrep og lærer masse anatomi ved å ”grave” inni pasientene. Veldig interressant. Ellers er det mange sterke inntrykk å fordøye etter møter med pasienter som er hardt skadet eller alvorlig syke. Ekstra tøft er det når pasientene ikke har råd til behandling eller når utstyret og kompetansen rett og slett ikke strekker til. For å nevne noen få tilfeller kan jeg for eksempel nevne:

En 33 år gammel mann som etter en bilulykke ble lam fra livet og ned. Han ble gipset på hele overkroppen og må ha den på i 6 mnd før den kan fjernes. Etter en uke på sykehus med diverse komplikasjoner hadde han plutselig reist hjem. Ingen vet hvorfor; om det er økonomiske grunner, at han hadde gitt opp og ville hjem for å dø eller om familien nå vil prøve alternativ medisin. Det som er så trist er at familien ikke fikk noe som helst opplæringen før utreise og komplikasjonsfaren er veldig stor. Han kunne også fått et rimelig rehabilliteringstilbud dersom han fhadde ventet litt.

En gravid dame som kom inn med et barn født i tverrleie, dvs at barnets hånd hadde kommet ut først, men de hadde fått hjelp for sent. Barnet var allerede dødt og for å kunne redde moren måtte hånden først kuttes av før resten av barnet ble fjernet med keisersnitt, lagt i en boks og bært ut. Livmoren måtte også fjernes da den hadde sprukket og damens situasjon var veldig kritisk, men hun overlevde heldigvis til slutt.

En gutt på min alder hadde vært på dagsjobb, dvs at han egentlig ikke er ansatt, men jobber de dagene det er bruk for ham. En dag kuttet han hånden i en maskin og da han kom til oss fikk han beskjed om at de ikke hadde kompetanse til a gjøre noe og at alle fingrene derfor måtte amputeres. Straks han hørte amputasjon begynnte han å gråte, noe som er svært sjelden her nede. Dersom en mann gråter betyr det at deres liv nå er over. Gutten var ikke gift, var med å forsørget familien med det lille han tjente og hadde forverret sin mulighet for både fast inntekt og fast følge. Siden han ikke var fast ansatt nektet sjefen å betale verken lønn eller medisinske utgifter og guttens familie var fattige og hadde ikke penger. Var utrolig trist å stå oppi denne situasjonen. Heldigvis er sykehusets direktør godhjertet og valgte å betale guttens operasjon på hele 600 norske kroner som er sinnsykt mye penger her nede og det beste av alt var at de etter mye påvirkning fra en amerikansk nyyutdannet lege klarte å redde to fingre. Hadde de hatt bedre kompetanse hadde han fortsatt hatt fem fingre, men aldri har jeg sett en så lykkelig gutt. En liten solskinnshistorie ble det nå til slutt.

Undervisning for de kloke konene i brossen

2006-09-15T16:57:00.001+02:00

Tirsdag morgen ble Marta, Hanne Marte og jeg med veilederen vår Torbjørg ut på tur. Hun er jordmor og reiser ut til små landsbyer på landet hvor hun lærer opp ”kloke koner” også kalt jordmødre, til å kunne ta vare på mor og barn på en mer forsvarlig måte. Hun hadde med seg en gassisk hjelpepleier også, så da var det bare plass til tre, men Kristin og Marit skrantet litt med helsa så da ble det heldigvis ingen kamp om plassene.

Reiste først til en landsby som heter Ambohitompoina hvor Torbjørg skulle ha den første undervisningen med de kloke konene. Var en del gamle kjente og en del ukjente så registreringen tok litt tid, men da tok vi studentene oss en rusletur i landsbyen og fant til slutt frem til landsbyens lille fødeklinikk. Tenkte vi skulle innom å hilse på, men vi møtte stengte dører. Jordmoren der har visst et ganske stort alkoholproblem så da er det jo et lite håp om at hun ikke kombinerer alkoholkonsum og jobb som ryktene sier. Gikk tilbake til kirka hvor undervisningen var. Vi skal skrive oppgave om den store barne- og mødredødeligheten på Madagaskar så det var veldig interressant i forhold til dette. Snakket en del om hygiene, blødning hos mor og senkomplikasjoner hos mor og barn, men det er begrenset hva en får sagt eller hva som blir forstått da alt må senkes ned på et ganske lavt nivå. De kloke konene måtte til og med bli forklart at det var viktig å vaske det blodige forklet etter bruk, noe som for oss kanskje sier seg selv. Det skal samtidig sies at mange har drevet m ed dette i mange tiår og er utrolig dyktige til tross for at de kanskje ikke kan begrunne så mye av det de gjør. Vi studentene tok oss av opplæring i håndvask og sjekket etterpå at de hadde fått med seg det essensielle. Bra at vi også kan brukes til noe. Selve undervisningen gikk jo på gassisk så det var ikke alltid like lett for oss å forstå problematikken eller undervisningen i seg selv, men Torbjørg var veldig flink til å forklare oss etterpå.

Da solen gikk ned kl.18 gikk vi ”hjem”. Var et lite rom på kanskje 14 kvadrat bestående av en madrass, en halmmadrass og et bord med benk og stoler. Spiste ris for andre gang idag, men til kveldsmat var det en annen tilberedning, nemlig ris kokt i for mye vann og servert med vannet som et slags sø til. Var helt greit, men overkokt ris er liksom ikke min favoritt. Merket alt da at det kunne bli litt mye med ris tre ganger for dagen. Etter kveldsmaten skulle vi egentlig på fest i kirka, men det vi hadde sett for oss kunne bli et par harde timer ble avlyst. Halvparten av de tilreisende jordmødrene hadde startet på de mange timene hjem, strømagregatet i kirka fungerte ikke og den ”tiggende” presten hadde plutselig bestemt seg for å ta inngangspenger. For å være ærlige ble vi ikke veldig leie oss på grunn av dette og bestemte oss heller for å ta en tidlig kveld. Vi var faktisk i seng og klare for å sove kl.20.20. Tror det må være rekord for min del, men jeg forstår jo hvorfor den gassiske befolkning legger seg ved solnedgang og står opp ved soloppgang. Strøm finnes jo ikke her og da blir det jo litt begrenset hva en kan finne på etter mørkets frembrudd.

Som ekte gassere sto vi opp ved soloppgang. Spiste nok et måltid flytende ris, denne gangen med omelett dynket i olje som tilbehør, før vi dro videre inn i bushen til landsbyenn Ambohimasoa. Selv med bil ment for afrikanske forhold var veien ille. Brukte faktisk 3,5 time på 39 k m så det sier vel sitt. Presten var også så med kombinasjonen 4 i baksetet og giggahumper må vi vel innrømme at det var litt slitsomt i lengden, men du for en opplevelse. Kjørte til en markedsplass hvor folk fra mange landsbyer møttes en gang i uken for varehandel. Var en stor folkemengde som hadde møtt opp og alle bodde melllom 2 og 11 timer unna til fots. Helt sinnsykt! Var til og med tre menn som gikk i et døgn hver vei bare for å bekrefte at vi kom. Utrolig spennende. De fleste her hadde aldri sett hvite mennesker før så det var stor stas og mye spenning knyttet til besøket vårt. Barna var stort sett livredde oss, men utrolig søte. Alle stod og vinket da vi kom kjørende og etter at vi hadde håndhilst på en hel gjeng ble vi presenter for alle og mottat med både tale og sang. Ble så vist til en jordhytte, den eneste som var der, med to åpne dører og et vindu. Her ble vi servert friterte melboller med innbakt banan i. Ikke så veldig fristende, men vi hadde en hel skare av tilskuere utenfor så det var bare å spise. Var faktisk ikke så verst. Etterpå var det enda mer sang og musikk og da måtte vi trå til med en norsk sang også. Hehe. Gikk vel greit det også. Alle sammen fikk litt oppplæring i hygiene og kosthold før de kloke konene ble luket ut og opplært i mer spesifiserte ting. Under registreringen tenkte vi at vi kunne leke litt med de herlige ungene. Hadde med oss noen ballonger og blåste dem opp slik at vi kunne kaste litt til hverandre, men det fungerte heller dårlig. De ungene som først fikk tak i ballongene tviholdt pa dem og nektet å dele så da var vi like langt. Slappet litt av i herlig solskinn før vi tok del i undervisningen igjen. Var utrolig artig å bare sitte ute å studere folkene og kulturen. Helt utrolig at det faktisk bor folk så langt vekke fra alt og alle, men de klarer seg jo.

Reiste i en halvtime med bil før vi kom til den nærmeste bebyggelsen hvor vi skulle tilbringe natta. Ble tildelt et rom og her satt vi sammen med en barneflokk på sikkert 10-12 og ventet på turens femte rismåltid. Forstår virkelig ikke at gasserne ikke blir lei av et så ensidig kosthold, men det er nå så. Var en fin plass, men i likhet med markedsplassen var det ikke do her heller. Busken går jo for all del fint for en kort periode, men med en gjeng barn snikende etter seg er det ikke mange plasser en kan få satt seg ned med rumpa for seg selv. Ble litt seinere i seng, men alt klokka seks var det tid for frokost og snart var vi på veien igjen. Var en utrolig artig tur, hvor vi har fått sett mye mer av Madagaskar, både natur og kultur, enn det vi får med oss her i byen, også har selvfølgelig kunnskapsnivået steget litt også så det kommer godt med.

Andrano Madio

2006-09-08T16:14:00.000+02:00

Da er vi alt ferdige med en uke i praksis. Vi er paa et bedre eller rikere sykehus her enn i Kamerun og det merkes. Sykehuset er mye bedre utstyrt, personalet er utdannet og jeg blir stadig imponert over kunnskapen legene og sykepleierne sitter inne med.

Vi er nå på kirurgisk avdeling og faar vel egentlig prøvd oss mer paa legeoppgaver enn sykepleieroppgaver, men det er jo bare artig. Vi går alle fem med en doktor som snakker engelsk og jeg sier bare hadde kirurgene i Norge hatt bare en liten del av hans tolmodighet! Vil vel si at vi har fått prøve oss som både operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere og kirurger, og til tross for at ingen av oss har intensjoner om å videreutdanne oss til slikt storkoser vi oss. Jeg har blandt annet sydd igjen en pekefinger som var kløyvet i en maskin og tatt imot en liten jente tatt med keisersnitt, Kristin sterilliserte en mann, Marit åpnet og fjernet en abcess i hodet og fjernet en fettklump på ryggen, Hanne Marte deltok i en lyskebrokk-operasjon og Marta fjernet en spint i en arm.

Nå er vi alt kommet til helgen, men tenkte å stikke innom for et lite keisersnitt i morgen likevel. Ellers koser vi oss og gleder oss til varmen kommer opp på 1500 meter, døgnet rundt og ikke bare på dagtid.

Vel fremme

2006-09-04T10:36:00.000+02:00

Etter 1.5 dogn paa reise kom vi til slutt frem til byen Antsirabe hvor vi skl vaere i en mnd. Turen ned gikk kjempefint og naa har vi flyttet inn paa Vestheim 2 for de som er lokalkjente, og for de som ikke er det bor vi i de to overste etagene i et tre-etagers murhus litt utenfor den norske stasjonen. Her har vi tre soverom, kjokken, spisestue, stue, kontor, bad, do og solrik terrasse. Her skal vi nok klare aa nyte livet.

Ble litt overrasket over temperaturen her paa Madagaskar. Vi hadde vel egentlig faatt beskjed om aa ta med oss litt varme klaer, men tenkte vel at det ikke kunne vaere saa kaldt for godt vandte nordmenn. Der tok vi feil. Den natten vi kom var det ikke mer enn 2 varmegrader og med ett murhus uten oppvarming sier det seg selv at kulden sitter godt festet i gulv og vegger. Den forste natten maatte jeg ty til mitt kjaere ullundertoy og igaar maatte vi rett og slett gaa til anskaffelse av ulltepper for aa gjore tiden i stua litt mer behagelig. Ellers er det jo straalende sol og sydentemperatur om dagen og da kommer sommerklaerne paa saa det er store svingninger. Storkoser oss uansett og stemningen i gruppa er god. En fantastisk gjeng aa reise med, og det har mye aa si.

Paa en maate foler jeg ikke helt at jeg er i Afrika. Nattetemperaturen er som i Norge. Befolkningen er mye lysere i huden og mange minner meg mer om asiatere enn afrikanere, men egetlig ikke det heller. Til toss for at Madagaskar blir regnet som det 9. fattigste landet i verden har vi ikke sett overdrevent mye til det. Vi bor jo i en by og det har nok mye aa si, da fattigdommen sies aa vaere storst paa landet. Likevel er det mange triste skjebner og landets befolkning er meget frimodige naar det gjalder tigging. Tiggerne her sitter ikke paa en fortauskant, men slaar folge med deg til du kommer hjem og gaar inn den bevoktede porten. Det er veldig ubehagelig aa skulle si nei, men samtidig har vi faatt beskjed om aa tenke oss litt om for vi gir vekk noe fordi de da blir "boende" paa trappa etterpaa. Tror nok tiggingen kan bli litt slitsom i lengden.

Skal snart bort aa hilse paa sykehusets overlege ogsaa starter vi for fullt i morgen. Gleder oss veldig til aa komme igang naa. Skal bli spennende aa se hvilke avdelinger vi skal vaere paa, sykdomsbildet, hvordan sykehuset i det hele tatt fungerer og om det gaar greit aa kommunisere med pasienter og pleiere. Saa langt har det gaatt ganske greit med min fransk og Hanne Martes gassisk, men vi skal gaa paa ulik guppe og det er ikke all som behersker fransk saa vi faar se hvordan det gaar.

Så va det på an igjen

2006-08-21T13:11:00.000+02:00

Da er altså ferien over for denne gang. Da jeg reiste hjem i juni tenkte jeg at ferien for en gangs skyld ville vare litt lenge siden jeg hadde tatt meg den frihet og nesten ikke jobbe, men den gang ei. Den forsvant som dugg for solen. Har uansett hatt en veldig fin ferie med mange late soldager og masse tid til familie og venner, og ikke minst en flott ferie i Thailand.

Nå er jeg tilbake i Bergen og installert på mitt 10-kvaddratsrom som jeg for tiden deler med Øyvind. Det blir sånn ca 5 kvadratmeter til hver og det skulle vel være akkurat passe for fattige studenter. Jeg er i full gang med skolen og en kan vel mildt sagt si at det var en hard start. I løpet av de tre første ukene har jeg i gjennomsnitt kun 5,25 timer med forelesning hver dag, hvor nesten alt er obligatorisk og dersom du ventet å finne en liten studiedag må jeg desverre skuffe. Med en slik start er det godt å tenke på den første praksisperioden min i år.

Den 1. september drar jeg nemlig til Madagaskar sammen med 4 andre i klassen så det blir deilig. Føler ikke at jeg har noe særlig oversikt over denne turen, verken på hjemme- eller bortefront, men det er heldigvis 10 dager igjen til vi reiser så litt skal vi vel få orden på. Billettene kom på avveie, men har idag dukket opp i Stavanger, visumsøknader og pass er i Drammen, eller forhåpentligvis på vei tilbake til Bergen, en vaksine gjenstår, malariatabletter er ikke kjøpt, vi aner ikke hva vi skal jobbe med på Madagskar eller om vi i det hele tatt har en veileder, men vi har likevel det som må til: Is i magen og tro på at alt ordner seg til slutt. Det blir nok uansett en kjempekjekk tur. Kommer hjem igjen den 14. oktober så da er det nok på tide å komme seg ut fra Alrek og finne seg en noe større plass. Altså mye å se frem til denne høsten. Håper dere alle får en fin høst med mye uvær og innekos, mens jeg nyter solen og varmen som Afrika har å by på. Haha.

Back to Bangkok

2006-07-16T16:51:00.000+02:00

Turen til Phi phi ble selvfolgelig avlyst paa grunn av daarlig vaer, eller rettere sagt for mye sjo, og utsatt en dag, men neida den ble avlyst igjen av samme grunn og da var det ikke flere dager aa ta av. Kanskje like greit for vi fikk heller baat og kanotur. Var innom fire ulike oyer. Det forste stoppet var James bond island, en oy hvor en James Bond-film fra 70-tallet ble spillt inn. Sinsykt kult landskap, men ellers var vel ikke dette turens hoydepunkt. Dro videre til en ny oy hvor vi hoppet om bord i kanoer og padlet inn mellom noen oyer og inn i noen smaa grotter. Det var plass til tre i hver kano, to pluss "sjaafor", men d ver ikke nok padlere saa noen maatte gaa alene og oyvind var snar med aa melde seg saa der seilte vi vaar egen sjo blandt spisse tinder og hoye bolger. Var ganske artig og Oyvind hadde nesten like full kontroll som de rutinerte guttene, et par krasj, men det oker jo bare spenningen. Etter et fantastisk thaimaaltid dro vi til en oy hvor vi padlet inn i en stor grotte. Det krydde av flaggermus bare et par meter over hodene vaare og de flakset med jevne mellomrom omkring og den ene var ikke mer en en meter fra meg. Ekkelt, men veldig artig. Siste stopp var en oy hvor vi hadde en times stopp til bading og soling. Solen viste seg faktisk hele dagen saa da kom sydenfolelsen ordentlig frem igjen.

Idag pakket vi oss ut fra hotellet og etter nok et skredderbesok tok vi oss en halvtime paa vannskuter. Hadde litt problemer med aa komme oss ut for bolgene var store og kom tett, men etter aa ha faat et par bolger fossende over oss kom vi oss til slutt ut. Havet utenfor saa helt stille ut fra land, men jeg kan garantere at sjoen var langt fra stille. Dette gjorde bare kikket storre og det var rett og slett kjempegoy. Vi hadde saa aa si hele bukta for oss selv og kunne stort sett gjore som vi ville. Dersom du ikke har provd det er det absolutt aa anbefale.

Tok et lavpris-fly til Bangkok og naa har vi bare en dag med shopping igjen for vi vender nesen hjemover. Skrev litt feil sist for vi kommer hjem tirsdag.

Phuket

2006-07-13T17:33:00.000+02:00

Etter en uke med deilig sol, bading og strandturer, resturanter, shopping og vm sa vi oss fornoyde med oppholdet i Hua Hin. Fikk etter mye frem og tilbake bestillt VIP-nattbuss til Phuket. Tror det maa vaere den deiligste bussturen jeg noen gang har tatt. Den varte riktignok i aatte timer, men med seter av halvannen storrelse som kunne legges ekstra langt bak, fotskammel, pute, teppe, aircondition og en skulder aa sove paa gikk det rett og slett smertefritt. Tok en taxi til karon beach og her fikk vi faktisk sjekke inn kl.06 om morgenen og fikk dermed nesten to netter for prisen av en. Det er tydelig aa se at turistsesongen ikke er helt paa topp. Hotellene er billige og den forste dagen saa vi nesten ikke en sjel. Hele Karon var nesten litt spokelsesaktig saa vi bestemte oss for aa dra til Patong aa sjekke livet der. Var litt mer folk saa vi bestemte oss for aa bo en natt til ogsaa bytte sted.

Som nevnt tidligere er det regntid i Thailand. Vi saa ikke noe saerlig til det i Hua Hin, men det er vel ikke aa legge skjul paa at Phuket paa denne tiden av aaret ikke akkurat var et sjakktrekk. Den forste dagen var det byger saa aa si hele dagen. Det er rekker av gigantiske bolger paa alle strendene. De store rode flaggene veier i vinden og badevaktene plystrer deg opp straks du kommer lengre uti enn knaerne, saa vi maa rett og slett klare oss med hotellbassengene denne gangen. Igaar regnet det hele dagen, og da snakker vi ikke om byger. Det poset katter og hunder hele dagen, men vi har funnet losningen. Utflukter i vann. Igaar dro vi paa rafting i regnskogen og der passet regnvaeret fint inn. Kjorte i halvannen time hver vei hvor vi besokte en monkey-camp paa veien. Syke apekatter i alle storrelser hoppet rundt deg paa alle kanter og ble helt crazy naar de saa bananklasene vi kjopte. Var nesten litt skummelt saa i begynnelsen sto vi bare aa kastet dem vilt fra oss for at de ikke skulle angripe! Raftingen foregikk i team paa fem med to instruktorer. Var utrolig goy, men langt fra saa skummelt som jeg hadde trodd. Vi var med en belgier, en indoneser og en engelskmann paa 60 aar. Imponerende! Ingen av oss hadde raftet for, men det gikk flottings. Vi tok den lengste ruten som var paa 9 km paa nivaa II og III og innimellom fikk vi bade litt. Litt skittent vann, men noen ting maa man bare se forbi. Absolutt aa anbefale! Etter raftingen spiste vi en god varm lunch for vi dro til en foss hvor vi badet og oyvind fikk hoppe fra en hoy klippe og rett ned hvor fossen endte. Kan tro han storkoste seg da. Alt i alt en kjekk tur!

Idag har vi ogsaa hatt en del byger saa vi har stort sett holdt oss paa rommet eller terrassen hvor bokene har vaert godt likt. I morgen drar vi paa nok en utflukt! Turen gaar da til Phi Phi Island hvor vi skal besoke en del forskjellige strender, grotter og sist men ikke minst koraller hvor vi skal snorkle. Blir sikkert veldig bra!

Paa mandag reiser vi med fly til Bangkok hvor vi skal bruke en dag til shopping for vi reiser hjemover paa tirsdag, med ankomst Stavanger ogsaa paa tirsdag. Haaper paa litt mindre regn og litt mer sol fremover, men med en temperatur paa 30 grader lider vi ingen nod.

Bangkok og Hua Hin

2006-07-06T13:31:00.000+02:00

Etter halvannen dag i noe vi virkelig kan kalle en kaotisk storby var det paa tide aa legge Bangkok bak oss og fortsette ferden sorover. Bangkok er utrolig billig og har en masse aa by paa, men den gir ikke akkurat en folelse av ferieliv. Vi startet dagen med frokost paa Thairestaurant og en baattur i kanalen. Det kryr ikke akkurat av turister saa vi hadde en hel baat for oss selv. Deilig! Seilet nedover kanalen og hadde utsikt over en rekke templer og fikk ellers et lite innblikk i den Thailandske kulturen. Midt utpaa seilte vi plutselig paa en god del kanoaktige smaabaater som la til ved vaar baat ogsaa var vi plutselig paa marked. Der laa de bare aa ventet paa at kundene skulle komme rekende til dem. Stilig! Etter baatturen leide vi en tuktuk, motorsykkel med "henger", og kjorte rundt til ulike templer og markeder. Tuktuk-forerne er ikke helt stabile. De kjorer svinfort og slenger seg foran baade busser, biler og mopeder. Med ti-felts vei og mangel paa trafikkregler (virker det som) tror jeg vi skal vaere glade for at vi fortsatt er i live. Fordelen er at du kommer deg fort frem ogsaa er det billig. Ja, de pruter faktisk nedover og vi endte opp med gratis tur to av tre ganger. Ulempen er at de kjorer oss innom fancy butikker hvor vi gaar inn slik at de faar billig-bensin-kupponger. Litt slitsomt, men hva gjor man ikke for aa hjelpe? Var blandt annet aa saa paa et tempel paa Bankoks hoyeste punkt, "The standing Buddha" og et klesmarked. Vi handler litt hver dag saa vi skal nok klare aa fylle kofferter og sekker til vi kommer hjem.

Igaar tok vi buss fire timer sorover til en rimelig rolig by som heter Hua Hin. Her bor vi paa et av byens fineste hotell med basseng og egen balkong. Byen minner litt mer om en typisk sydenplass da det er flere skandinavere aa se, men likevel er den litt mer "privat". Lokalbefolkningen er veldig hjelpsomme og behagelige. Du kan faktisk gaa gatelangs uten at de maser hull i hodet paa deg ogsaa tar de faktisk et nei for et nei og det er virkelig deilig! Var ute i natt aa saa vm saa vi har hatt en rolig dag idag. Sovet lenge og storkost oss paa stranden og bassengkanten. Ellers ligger det massasjebuler, skal bli en daglig aktivitet, og skreddere paa hvert gatehjorne. Naa skal vi straks til skredderen aa bestille dress og kjole. Blir stas. Haaper bare resultatet blir bra og prisen som alt annet her i Tahiland.

Fremme

2006-07-03T16:56:00.000+02:00

Da var jeg altsaa fremme i Bangkok. Turen gikk veldig fint til tross for at jeg i kjent Siljestil paadro meg en influensa to dager for avreise. Dette medforte ukontrollert renning i nese og oyne og trommehinner paa grensen til aa sprenge hver gang flyet skulle ta av og lande. Ellers folte jeg paa tidvis daarlig oksygenopptak og redusert horsel, men det er vel slik en maa regne med naar man skal farte jorden rundt. I wien fikk jeg derimot tak i min kjaere kjente nesespray og da ordnet det meste seg. Ingen er saa god som den!

Ble hentet paa flyplassen og sammen med seks dansker ble vi fraktet trygt frem til hotellet. Til tross for at de var veldig koselige og imotekommende folte jeg meg litt som en outsider da alle de andre reiste to og to pluss at de alle snakket dansk. Tro det eller ei, men ivrige dansker som har en masse aa fortelle og sporre om er ikke alltid like lett aa forstaa. Tok en evighet aa komme seg til hotellet da et danskt par hadde mistet baggagen sin og da vi endelig kom oss paa veien var det rush og det vil si at bilene saa og si ikke beveget seg, men i grunnen er det bare greit med all tid som forsvinner av seg selv. Hotellet ligger mitt i en av bangkoks travleste gater og byr paa litt av hvert. Blandt annet kan aircondition, basseng, massasje, cafe, restaurant, kilroykontor og internetttilgang nevnes. Ting er jo litt dyrere her enn paa gata saa jeg var ute aa testet en restaurant like borti gata for noen timer siden. En fortausrestaurant gav en ypperlig sjanse til aa studere folkelivet mens jeg fortaerte en thairett og brus til hele 12 kr. Dette livet kan jeg vende meg til.

Ellers kan jeg rapportere om at det er regntid i Thailand. Det er normalt 10 regndager i juli og en av de dagene var idag. Kan si det slik at vaeret naar jeg kom frem minnet meg mer om Bergen enn om et ferieparadis, men det stoppet heldigvis like fort som det kom. Vaermeldingen spaar regn resten av uken ogsaa saa naa faar vi bare satse paa at ikke alle de 10 dagene kommer i lopet av ferien vaar. Bare to droye timer igjen naa.

Sommerferie til Thailand

2006-07-01T17:09:00.000+02:00

Etter to hektiske, men kjekke uker er jeg alt ferdig med årets sommerjobb. Deilig! Nå kjenner jeg behovet for litt ordentlig ferie og i morgen setter jeg kursen mot Thailand hvor jeg skal møte min kjære Øyvind igjen. Etter 155 dager med avstand skal det bli godt å møtes igjen og bare slappe av og kose oss i to uker. Vi vet enda ikke helt hvor vi skal, men det tar vi litt på sikt. Vi starter i alle fall med to netter i Bangkok så får vi se hvor reisen går videre. Krabi eller Hua Hin, Ko Chang og Kambodsja er foreløpige alternativer, men dersom du har noen gode tips tar vi imot med takk. Gleder meg veldig nå, men først må jeg overleve den laaaange reisen ned med ikke mindre enn 11,5 timers venting i Vien også nesten en dag alene i Bangkok før Øyvind kommer. Tipper de timene kommer til å gå rimelig sakte ja. Kommer hjem igjen den 18 så da er det bare å slå på tråden.

Cathrines utdrikningslag

2006-06-20T23:44:00.000+02:00

På lørdag arrangerte vi utdrikningslag fro Cathrine som gifter seg den 7. juli, og overraskelsen ble heldigvis en suksess. Da hun har valgt å ha mannlig forlover måtte vi jentene ta utdrikningslaget i egne hender. Vi reiste i denne anledning til Flekkefjord hvor vi leide et par dresiner og la ut på sykkeltur på den nedlagte jernbanen mellom Flekkefjord og Sira. Det var ingen av oss som hadde prøvd dette før, men det var veldig artig så det må nok gjentas en gang. Været var helt fantastisk med strålende sol hele dagen så det einet seg godt for en dag i det fri. Vi ble nesten bekymret for at bruden skulle få solstikk, men det gikk heldigvis greit. Hehe. Etter sykkkeltur og pikknikk dro vi til hytta vår på Moi hvor vi overnattet. Her koste vi oss med herlig middag, dessert og noen drinker, og bruden fikk massasje og gaver i fleng. Vi koste oss i festlig lag ut i de sene nattetimer og alle var enige om at det var en vellykket happening.

Nye eventyr

2006-06-17T01:43:00.000+02:00

Kamerun var en stor suksess, og nå reiser Silje snart på nye praksiseventyr. Sammen med Marit, mitt "faste" reisefølge, og tre andre i klassen drar jeg til Madagaskar til høsten. Det så lenge mørkt ut da billettene var så sinnsykt dyre, men med god hjelp fant vi til slutt en løsning og nå er billettene bestillt og delvis betalt. Jippi! Vi reiser den 1 september med retur 14 oktober. Skal som i Kamerun jobbe på et sykehus, men vet enda ikke helt hva vi skal gjøre. Blir nok utrolig bra uansett, også er det en bra gjeng som reiser og det betyr mye.

Herlig

2006-06-11T10:51:00.000+02:00

Sliten og vond i ryggen etter å ha sittet på en kontorstol tre "døgn" i strekk kunne jeg på fredag endelig levere hjemmexamen. Det er vanskelig å si hvordan det gikk da jeg aldri har skrevet en lignende oppgave før, men det var uansett utrolig deilig å være ferdig me årets xamener og innleveringer. Dette ble feiret med grilling i skolens hage og stemningen var på topp. Etterpå samlet vi oss i Marias sentrumsleilighet hvor feiring og sosialisering fortsatte ut i de sene nattetimer. Jeg hadde bare sovet tre timer natt til fredag så du kan si det sånn at noen tok kvelden tidligere enn andre.

Været har vært strålende hele uken og igår fikk jeg endelig nytt solen jeg også. Tok banen opp til Ulrikken hvor jeg møtte noen i klassen. Planen var å ga viddeturen, men da de var litt sent ute fikk jeg ikke tid til å bli med likevel. Tok følge med dem et stykke før jeg gikk ned en annen vei. Var en veldig fin tur likevel, også rakk jeg Gustavs 28 årsdag også. Veldig koselig.

Nå har jeg bare en uke igjen med prosjekt på sykehuset før jeg drar til Stavanger på sommerferie. Kjenner det skal smake med noen uker på mor og fars hotell i auglendsbakken, Vaulens solside.

Hjemme igjen

2006-05-07T09:49:00.000+02:00

Da var jeg tilbake i Bergen igjen så nå tar vel blogginga slutt for en stund. Var gøy å komme hjem når vi først kom så langt, men hadde ikke gjort noe om oppholdet hadde vart litt lengre heller. Fikk i alle fall avsluttet mens turen fortsatt var på topp. Har vært kjempekoselig å se og høre at så mange har vært inne og lest underveis, så tusen takk for både hilsener og tanker.

Her er det sommer, her er det sol, her er ferieparadiset som vi drømmer om...

2006-05-02T20:12:00.000+02:00

Nå er vi i Kribi og nyter livets glade dager på et fint hotell. Etter en litt slitsom busstur var det deilig å komme frem. Turen i seg selv tok ikke mer enn tre timer, men før vi kunne starte skulle bussen fylles helt opp. Det var fire seter i bredden, deriblandt et klappsete i midtgangen, men på hver rad satt det fem voksne pluss en unge eller to. Jeg trodde jeg skulle få heteslag, og gnagsår på alle knokler før vi startet, men da bussen bare fikk fart på seg gikk det ganske greit. Afrikanerne brydde seg slett ikke om min og din side. De sov både på skuldrene, i armkroken og fanget til de fremmede medpassasjerene. Hun ved siden av meg hadde heldigvis en unge i fanget og det begrenset stillingene litt, men plutselig satte hun albuen på låret mitt og sov med all sin vekt der. En heller vond opplevelse. Fant en taxisjåfør som hjalp oss med å få ned bagagen fra busstaket og nå er alt bare velstand. Sola skinner og bølgene bruser inn over stranda. Skikkelig idyllisk. Temperaturen er nesten høyere i havet enn på land, men det blir ikke mye bading likevel. Bølgene er høye og kraftige, og så er det ganske mye undervannsstrømmer. Høres faktisk ut som torden når de slår mot stranda. Tidligere idag gikk vi langs stranda og fant en litt roligere plass å bade, men var mye strømmer der også så det ble litt anstrengt. Var uansett deilig med en dukkert. Ikveld vandret vi inn i solnedgangen. Bølgene var blitt enda større og presset oss lengre og lengre oppover. Da vi hadde vært borte i bare 10 minutter kom det to hotellansatte for å se etter oss så vi fant ut at det var tryggest å komme oss tilbake til hotellet før havåndene tok oss. Det er veldig fasinerende med disse sterke naturkreftene. Ellers spiser vi god mat og frukt, slapper av og koser oss i sola og kjøler oss i blåsten av airconditionen. Håper på å komme hjem til sol og sommer på lørdag.

Praksis er over, men litt ferie gjenstår

2006-04-30T16:52:00.000+02:00

Da er vi snart reiseklare. Koffertene står pakket og nå mangler bare avskjedsrunden. Har opplevd utrolig masse spennende og tiden har virkelig flydd av sted. Heldigvis er ikke oppholdet over helt enda. De andre reiser til Norge i morgen, mens Marit og jeg tar noen dager på kysten. Hadde egentlig tenkt oss til Limbe, men har fått anbefalt et nytt sted som heter Kribi. Hovedforskjellen er at at Kribi har hvite strender istedenfor svarte og så ligger hotellene litt mer sentralt. Regntida har jo satt inn for fullt her så det er litt usikkert hvor mye sol det er å slikke, men vi skal nok kose oss likevel. Er rundt 30 grader fortsatt så vi bryr oss lite med skurene som kommer.

Ngaounderetoppen

2006-04-26T14:49:00.000+02:00

Idag besteg vi Ngaounderetoppen, Ngaounderes høyeste fjell, sammen med to kamerunesere. Begge har vært i Norge et år og snakker bra norsk. Han ene, Jean Pascal, er faktisk sønnen til vår gamle kokk, Rose, og husker meg fra da jeg var liten. Jeg må si at jeg i grunnen ikke husker så mye av ham, men han er i alle fall utrolig koselig så vi har vært en del med ham. Kjørte til roten av fjellet hvor vi vandret innover en liten slette før stigningen begynnte. Bernard og Pascal var livredde for oss og måtte gå en fremst og en bakerst hele veien. Skulle tro vi aldri hadde sett et fjell før. Var sinnsykt festlig! Var ikke lange strekningen, men med en fallert kondis var det akkurat passe i varmen. Begynnte så vidt å dryppe litt når vi var komt opp, men det ble aldri noe av det. Regntida har så vidt starta så det kommer en skur her og der, men temperaturen er god likevel og farge er ikke lett å få uansett når sola står så høyt, så vi tar det med et smil. Ble litt skuffet da vi kom opp og fant ut at det faktisk ikke gikk an å komme seg helt på toppen. Silje og jeg sjekket alle muligheter. Fant et tre som muligens hadde holdt vekten vår opp, men da tror jeg kanskje vi hadde vært der oppe enda. Tok en utsiktspause på ”toppen” før vi vandret ned på motsatt side. Det er tydelig at våre infødte venner ikke er så vandte med fjell for bare vi beveget oss ut på en stein som var over 1-2 meter ble de livredde. Var veldig kult terreng så Silje og jeg klatret litt opp og ned. Pascal kom springende og skulle redde oss hele tiden, og noen ganger holdt han oss fast til vi gikk den veien han mente var best. Var kjempeartig, men stakkars Pascal fikk jo nesten hjerteinfarkt. Da vi kom ned på sletta igjen jogget vi til hovedveien hvor vi etter litt trasking fant en taxi. Var en super tur.

Safari

2006-04-26T14:20:00.000+02:00

Tidlig lørdag morgen tok ”vår” kjære far oss med til ”buffle noir” på safari. Far har tatt til seg fire nye døtre eller koner, alt etter som, og ser ut til å trives godt med det. Han styrer og steller, noe vi setter stor pris på. Var over 40 varmegrader da vi kom frem til campen hvor vi skulle overnatte. Siden det da var på det varmeste ventet vi litt med å dra på ”jakt”. Regntida har enda ikke satt inn for fullt så vi tok en tur ned i den uttørka elva. Her var det store stener med mange jettegryter. Stilig! Far, Silje og meg tok en liten klatretur på stenene, og kom til slutt opp på en sandbanke bak. De svarte stenene kjentes ut som varme stekeplater. Det gjorde vondt gjennom skoene hvis du stod stille for lenge og grillvotter hadde vært en fin ting. Hendene var helt såre da vi kom tilbake til leiren og vi følte oss lettere kokte. Akkurat da vi hadde klatret tilbake igjen kom det en flokk med antiloper og stillte seg nøyaktig der vi hadde stått ti minutter tidligere. Angret på at vi ikke hadde gjemt oss i en jettegryte, men da hadde vi vel risikert å bli stekt levende. Tok med oss en guide og kjørte inn i parken. Guiden hadde vel ikke safarisynet helt på sin side. Vi la merke til nesten alle dyrene selv, så det er vanskelig å si hva han fikk betalt for. I begynnelsen var det bare apekatter, fugler og sinnsykt mange antiloper å se, men etter hvert dukket de ekte jungeldyrene opp. Det var mange giraffer, noe som passet meg bra. Skikkelig stilige dyr! Fikk også sett elefanter, noe som er utrolig sjeldent her. Tidligere i uken hadde det kommet en flokk på 300 elefanter inn i parken nordfra. Var veldig kult selvom de var noe skjult i terrenget. Kjørte til elven hvor vi vandret ned på stranden og her fikk vi sett både flodhester og krokodiller, men ingen på land. Etter noen timers kjøring satte Silje og Silje giraffbrillene på. Giraffene snek seg stadig oftere frem, men noen viste seg etterhvert bare å være flekkete trestammer. Noen ganger gikk det også motsatt vei da trærne plutselig beveget på seg. Så også perlehøner og en liten villsvinfamilie før vi dro tilbake til campus. Hadde en kjempefin tur og var utrolig heldige og fornøyde med fangsten. Etter en heller laber treretters middag, i mine øyne, hadde vi en uoverlevelig varm natt før vi igjen var klare for kjøring kl.06.00. Skulle kjøre til elven for å se om vi kunne se flodhestene på land, men da vi kom ut av hytta vår så vi en stor elefant på sandbanken hvor vi var dagen før. Etter en stund kom det også en flokk på 10 elefanter, voksne og barn, som vandret på en lang rekke over til den andre siden av elven. Sinnsykt tøft! Rakk ikke flodhestene på land, men elefantene var verdt det. Så ellers lite dyr idag. Ferske løvespor, men ingen løve.

Tur til Tellofossen og Mballang

2006-04-22T09:13:00.000+02:00

Fra Torsdag til fredag tok guttene, også kalt brødrene, oss med på tur. Vi har fått besøk av hvitingene fra Norge og storkoser oss sammen med dem. Med fire i baksetet dro vi en times tid på ekte afrikavei til misjonærenes feriested Mballang. Er en koselig hytte som ligger ved et lite vann. Lempet av bagagen før vi dro videre en times tid til tellofossen. Regntida har akkurat starta så det var ikke så mye vann i fossen, men var veldig gøy likevel. Kjente meg godt igjen fra da jeg var liten. Etter at vi hadde tatt en del bilder og nytt synet av fossen forfra gikk vi i god gammel tradisjon bak fossen og over til den andre siden. Var sinnsykt glatte stener, men vi kom oss helskinnet igjennom. Skitne og gode vandret vi opp til bilen igjen. Guttene var litt misfornøyde med at den elven vi måtte krysse var tørrlagt, men ingen fare; de fant en annen. Etter litt vassing kom de til slutt frem til en plan. Leif Arne kjørte og Olav dirigerte og heldigvis ble vi ikke sittende fast. Festlig! Kjørte tilbake til Mballang hvor vi hadde en strålende kveld.

La ut madrasser på trammen utenfor hvor vi hadde et herlig hjemmelaget måltid. Stekte bananer, plantain, og grillet fisk, karpe. Var kjempegodt. Etterpå disket guttene opp med kakao og sjokolade. Deilig! Med dynene rundt oss satt vi ute og storkoste oss under stjernehimmelen, hvor vi til slutt tok kvelden i ekte friluftslivs-ånd. Om morgenen gikk vi jentene tur opp til et stort tre mens guttene tok seg av ryddingen. Det kan vi like! Etterpå gikk vi til ”mango-alleen” hvor vi jaktet hardt og lenge på de solgule mangoene. Det skal ikke være lett. Silje og jeg klatret for harde livet, men de beste ville bare ikke ned. Da vi først fikk dem ned var det noen uhøflige kyr som spiste dem hele så det ble hard jobbing. Resultatet ble nå bra til slutt likevel, men enkelte kan vel trenge noen dager til å modnes.

Påskeferie

2006-04-22T09:10:00.000+02:00

Startet ferien med et lite stopp på markedet i Mbe. Etterpå kjørte vi nordover til vi kom til Lagdo hvor vi overnattet på ”Lagon bleu”, den blå lagune. Var en utrolig fin plass ved en innsjø. Her bodde vi i fine stråhytter med aircondition, egen terasse og en herlig strandlinje bare fem meter nedenfor. Var utrolig digg! Temperaturen lå over 40 grader i skyggen og nattetemperaturen over 30 så det var rimelig varmt, men aircondition og en liten bris gjorde oppholdet godt overkommelig. Reisefølget vårt fikk derimot ikke airconditionen til å fungere så temperaturen der gikk ned fra 35-34 grader den natta. Veldig glad det ikke var meg. Hadde utsikt til en øy som ble kalt Kameruns Madagaskar. Planen var egentlig å ta en båttur ut til denne øya, men mannen med båten dukket aldri opp så vi måtte betrakte den fra land. Hadde vært gøy med en tur, men afrika er afrika og da må man regne med litt svinn.

Dagen etter koste vi oss i sola. Det fristet veldig med et lite bad, men med fare for schistosomer i vannet var det bare å holde seg på land. Etterpå tok vi oss en tur på markedet før vi dro videre nordover til Garoua, en av verdens varmeste byer. Kjekt å oppleve temperatur på over 50 grader også, men vi var alle glade for at vi ikke skulle være her mer enn i noen timer. Var innom en kjent kunster og håndtverksmarkedet før vi satte kursen sørover igjen. Etter en stund på veien kjørte vi inn en sidevei i safariparken ”Buffle noir”. Kjørte langs veien i mørkningen, men siden vi kjørte litt i utkanten var det ikke så mange dyr. Fikk sett mange antiloper, apekatter og fugler. Ellers kom vi over en liten flokk med villsvin og to giraffer. En kan vel si at giraffene reddet dagen. Spiste og overnattet inni parken, før vi tidlig neste morgen reiste videre til Mbe hvor vi skulle være med på en Gudstjeneste. En venn av de vi reiste med skulle ordineres til prest så vi ble guidet frem til første benk hvor vi ble sittende på utstilling sammen med landsbysjefen og hans familie. Gudstjenesten begynnte bra, men programmet var litt langt med massedåp av sikkert 40 stk, konfirmasjon, insettelse av to dusin diakoner og sikkert like mange eldster og ordinering av to prester. Denne herligheten varte i bare 4,5 time og marit og jeg priste oss lykkelige over at lille Elisabeth på 2 år var med. Ble en slitsom slutt på visa, men hadde alt i alt en veldig kjekk tur.

Påskeferie

2006-04-13T23:10:00.000+02:00

Idag har jeg tatt imot min første unge. Har blitt mobbet litt av enkelte leger og sykepleiere som hver gang de er innom spør om jeg har tatt imot et barn, men idag svarte jeg altså ja. Etter å ha sett fire fødsler var det på tide å kaste seg inn i det. Hadde avdelingssykepleieren ved min side, men gjorde så å si alt selv og det gikk bra. Var utrolig kult. En liten gutt på 2060gram og 47cm. Er vel første og siste gang jeg får prøve meg på noe sånt med mindre jeg velger å bli jordmor. Nå haar vi altså hatt 9/16 vakter så det går skremmende fort.

Nå har vi da fått påskeferie. Skulle egentlig være her på stasjonen å nyte livet på bassengkanten, men fikk idag tilbudet om å bli med Anita, veilederen vår, og familien på tur nordover til Garoa. Som vanlig takket vi selvfølgelig ja til et eventyr og kommer tilbake på søndag. Ellers er temperaturen fortsatt rundt 30-35 grader. Vi venter på regntiden så det er litt trykkende. Nordover kan vi med stor sansynlighet bli så heldige å komme opp i 50 grader, men vi skal nok overleve det også.

Vaksinering i brossen

2006-04-13T22:48:00.000+02:00

Møtte utenfor vakssinasjonskontoret, SMI, kl.07.30 klare for en vaksinasjonsdag hos en stamme i brossen. Var en mann fra SMI, Dr. Holly Nelson, en amerikansk lærer, Marit og meg. Kjørte på veien mot Mballang, men etter en liten halvtime tok vi av og kjørte i nesten en time inn i brossen til en liten landsby, Margueleng, hvor fulanerfolket holder til. Er utrolig at det faktisk finnes folk så langt vekke fra hovedveiene. Var hjulspor deler av veien, men etter en stund gikk det over fra to til et spor. Med bil ment for afrikanske forhold og firehjulstrekk kom vi oss likevel trygt frem til dagens kontor, en liten skyggehytte, laget av strå, med et bord og fem stoler. Vi fikk en liste som sa at 12 barn skulle vaksineres, men det var ikke et eneste barn å se da vi kom. Holly la seg på bilhornet og sendte en mann for å finne dem. Han kom da tilbake med bedskjed om at barna måtte bades og pyntes før de kunne komme så det var bare å sette seg ned å slappe av. En stund senere tikket de sakte, men sikkert inn. Jeg og Marit tok oss av veingen av barna. Det fungerte slik at vi hang opp en vekt med krok på i nærmeste tre. Deretter satte vi barna i et segl og hang dem på vektkroken. De andre skrev inn vekten i vaksinasjonskortet og fant ut hvor de lå i forhold til underernæring. Var en liten jente som var veldig underernært. Holly prøvde å få dem til å ta henne med seg til sykehuset, men de mente selv at det ikke var nødvendig. Hun hadde hatt oppkast og diare i fire dager og de mente det var grunnen, men et lite barn kan ikke miste 2-3 kg så fort. Kjente at hun hadde en stor milt og det kan være tegn på malaria så til slutt fikk vi i alle fall overtalt barnets far til å bruke ca.2 norske kroner på medisiner. Sinnsykt! Da alle var veid sjekket vi andre problemer som sår, utslett og lignende som foreldrene spurte om før vi begynnte å vaksinere. Vi prøvde å ha vaksinene oppe fra kjøleboksen minst mulig så vi ventet med det til alt annet var ferdig, men etter typisk afrikansk tid kom det noen diltende rett før vi var ferdige så da ble det nå litt forsinkelser, men vi fikset det også.

Var vaksiner mot de vanlige barnesykdommene og typiske afrikanske sykdommer. SMI-mannen tok seg av stikkingen. Dr. Nelson fant frem vaksinene, jeg gav polio som drikkevaksine og Marit delte ut vitamin A. Den amerikanske læreren var med for opplevelsens skyld. Hun delte ut sløyfer ”mot AIDS” til mødrene og klistermerker til barna. Var veldig gøy å se hvordan vaksineringen foregår langt uti brossen. Disse vaksinene dekkes faktisk av staten så det er ikke verst. Da vaksineringen var ferdig ble de gravide konsultert i en liten hytte. Alle fikk så tilbud om å kjøpe medisiner, men de fleste sa at de ikke hadde råd. Fikk til slutt lokket noen av dem med syke unger til å kjøpe enkelte medikamenter som feks paracet. Mannen vi var med var sinnsykt dyktig. Han hadde i 13 år, 12 dager i måneden, kjørt ut i brossen med motorsykkel og vaksinert. Fasinerende! Er ikke alltid like lett å jobbe med folk i brossen. De følger ikke klokka, stikker plutselig av for så å komme tilbake lenge etterpå, så tolmodighet er helt nødvendig. Vi hadde fått beskjed om at vi skulle være hjemme igjen mellom kl.13 og 14, men ikke før 12.20 reiste vi videre til neste og siste landsby som også bestod av fullanere. Vi var invitert i middagssselskap kl.14 og siden denne landsbyen lå på veien hjem fant vi ut at vi nesten kunne rekke det dersom effektiviteten ble skrudd opp noen hakk. Heldigvis var vi langt på dag så de fleste var til stede. Vi fant frem utstyret og hang unge etter unge opp i treet. Snek oss også til litt kosing før vi leverte barna tilbake til mødrene. Gikk rimelig kjapt med noen da de var livredde oss hvitinger. Var ingen gravide og heller ingen syke barn så da gikk vaksinasjonen sin gang. Marit og jeg lempet tingene inn i bilen igjen, og klarte nesten å glemme igjen vekta i treet. Ble faktisk ferdige på en tredjedel av tiden og kom bare en halvtime for sent til dekket bord. Var en kjempekjekk dag med mange nye opplevelser.

Besøk i brossen

2006-04-13T22:03:00.000+02:00

Klokken 08.00 stillte vi opp utenfor brødrefellesskapet, Olav og Leif Arne, klare for et eventyr. Med ekstradekk som egentlig var punktert og en jekk som halvveis fungerte kjørte vi gjennom Ngaoundere by og ut i brossen. Etter en halvtime på humpete vei kom vi til en fullanerfamilie som levde av jord og kveg. Familien bestod av Mr. Boba, hans bestemor, mor og to koner med barn. Etter at de hadde fått en kasett med bibelfortellinger fant vi ut at Mr. Boba var koranlærer for en del guttunger som var til stede, så det var kanskje ikke så bra, men er lov å prøve seg. Olav og Leif Arne hadde tilfeldigvis kjørt forbi denne familien en dag de var ute og kruset på motorsyklene sine. De var utrolig gjestfrie. Vi fikk egne matter å sitte på i skyggehytten. Etter en stund gikk vi rundt og tok litt bilder. Da ble vi invitert inn i nesten alle jordhyttene. De snakket fullani så det var kun Olav som forstod litt av det de sa, men de hadde invitert over en mann som de leide ut et jordstykke til. Han snakket både fransk og fullani og var en god tolk for oss. Olav og Leif Arne hadde bestillt noen kallabasting og mens prisen ble diskutert ble vi invitert inn på brødet vi hadde gitt i gave med omelett, varm kumelk og makkala. Var veldig godt med mat, men melken holdt jeg meg unna. Olav sa bare at jeg var redd for å bli syk siden jeg ikke skulle være her så lenge. Det aksepterte de fint. Da vi hadde vært på besøk i ca.3 timer, sett det vi ville se og tatt mange bilder dro vi hjemover. Var veldig kult at Olav og Leif Arne tok oss med så fikk vi sett litt mer hvordan de lever utenfor byen også.

Hjemover kjørte vi litt off-road. Leif Arne fant en vei han mente vi skulle prøve oss på. Olav var litt skeptisk, men plutselig hadde vi kjørt så langt at vi måtte følge Kallelands plan. Kjørte ned en bratt bakke hvor vi skulle snu på et ganske lite område. Kjørte over et tre flere ganger, men det la seg aldri flatt. Plutselig kjørte vi litt forlangt og endte opp med at kun det ene forhjulet hadde skikkelig bakkekontakt. Var utrolig morsomtt. Litt teambuilding er alltid greit. Så ut som treet holdt bilen oppe, men selv etter at en forbipasserende mann med masjete hadde hugget det vekk stod vi som før. Stresset litt videre og til slutt klarte vi å få bilen opp av hullet. Gutta mente at bilen ikke hadde stått fast dersom den bare hadde hatt ordentlig 4-hjuls-trekk, men det vet jeg ingenting om. Uansett var det ganske artig.

Litt mer om sykehuset

2006-04-13T21:54:00.001+02:00

Det er umulig å si hvor mange sengeplasser sykehuset har, men det er ganske stort i afrikansk målestokk med medisinsk og kirurgisk avdeling, vaksinasjonskontor, føde og barsel, barneavdeling, mottak/overvåkning og en liten egen avdelig for brannskadde. På hele sykehuset er det fem leger som jobber og det sier seg selv at sykepleierne her må ta seg av en del av de tingene som legene gjør i Norge. Sykepleierne her har ganske dårlig lønn og går turnus på aften, dag, natt, fri hele året gjennom. Utrolig slitsomt! Det hadde aldri blitt godtatt i Norge.

Det er sol og 30 grader i skyggen. Vi går visitt på barneavdelingen sammen med en amerikansk lege. Med oss har vi også to afrikanske sykepleiere som blandt annet fungerer som tolker fra stammespråket fullani til fransk. Hvert rom har 2-8 pasienter som alle skal ha tilsyn da det bare er lege her to ganger i uken. Hver pasient har også med seg 1-5 pårørende. Rommene er stappfulle og det er snart ikke mer luft å ta av. De ligger både i sengene og på gulvet, men vi hører aldri noen klage.

Som dere helt sikkert forstår er sykehuset her i Ngaoundere på et helt annet nivå enn hjemme og systemet er veldig ulikt. Pasientene her må betale for så å si alt og det er ikke alle som har råd eller tar seg råd til nødvendig helsehjelp. Noen har ikke råd til å komme seg til sykehuset, andre må reise i flere dager for å få hjelp, andre igjen kommer uten penger og må da vente til ”overhodet” i familien kommer med pengene før behandling kan gis. Noen ganger får de låne penger av sykehuset til ”første” behandling , men dette må betales tilbake før ”neste” behandling kan gis. Ellers er det lite støtteordninger, men presten har noe midler han kan ta av dersom det er et veldig spesielt tilfelle. Skal mye til for å kunne benytte disse. Når en person blir innlagt på sykehuset har han eller hun med seg minst en person som steller den syke, vasker klær, lager mat, kjøper medisiner, leverer prøver og lignende. På grunn av dårlig økonomi tar man i tillegg så få prøver som mulig og gir så lite medisiner som mulig. Dette er et system som fører til at ting går veldig sakte da det må gjennom mange ledd ofte flere ganger i døgnet, men det er likevel utrolig interressant å se hvordan de får ting til å gå rundt til tross for de knappe ressursene de har. Noen få ganger har vi derimot opplevd at liv ikke står til å redde, enten på grunn av tid eller medisinsk utstyr og det er veldig trist å se at liv som kunne blitt reddet i Norge tar slutt på grunn av slike mangler. Heldigvis har dødsfallene skjedd rett etter våre vakter.

Palmesøndag og tur til Lac Tison

2006-04-13T21:04:00.000+02:00

Startet dagen med en Gudstjeneste i en engelsktalende kirke ikke langt fra stasjonen. Det var stor stas med palmesøndag og det ble markert med en liten palmevandring før og etter Gudstjenesten. Var interressant, men varte i 2,5t og det var litt i lengste laget. Afrikaengelsk er nemlig ikke så lett å forstå pluss at ingen kjente til de spesielt utvalgte påskesangene. Etterpå var vi ute å spiste. Ettåringene som er her, Olav og Leif Arne, har startet et prosjekt hvor vi skal spise oss opp i pris og kvalitet så det er jo litt artig. I forrige uke spiste vi en plass hvor maten og 0,6 liter brus kostet ca.10 norske kroner. Smakte faktisk greit og ingen ble syke. Der vi var denne gangen kostet maten det dobbelte og var vel tilsvarende bedre. Spiste kylling til tross for den farlige fugleinfluensaen som har inntatt landet, men har ikke fått noen symptomer enda.

Da vi kom hjem fikk vi spørsmål om å være med en av misjonærfamiliene til en innsjø, lac Tison, og takket selvfølgelig ja til det. Alle er veldig flinke til å invitere oss med på ting så det er veldig gøy. Var en fin innsjø i et gammelt vulkankrater, med mye natur rundt. På den ene siden av krateret hadde de bygget en hytte med en utsiktsterasse og mulighet for å kjøpe litt drikke. Deilig å komme seg vekk fra all sivillisasjon og bare nyte naturen i herlig skyggetemperatur. Det var også mulighet for å gå rundt innsjøen, men vi droppet det på grunn av varmen. Her sitter vi stort sett alltid i skyggen så det er ikke lett å få farge. Det må vi nok gjøre noe med.

Mine første vakter på sykehuset

2006-04-05T12:35:00.001+02:00

Da har jeg hatt mine to første vakter på sykehuset her i Ngaoundere. Jeg har vært på ”maternite”. Det er som føden, barsel og prematuravdeling i ett. Har gått litt med en norsk sykepleier, men også en god del med afrikanske sykepleiere. De snakker lite engelsk, men overraskende forstår jeg veldig mye av det de sier, og klare også å gjør meg ganske godt forstått.

Den første dagen min var jeg med og gikk visitt på de premature barna, de som er fortidligfødte. Standaren er en helt annen enn i Norge kan man trygt si, men det er veldig spennende å se hvordan de klarer seg likevel. Her er det stort sett fem-manns-stuer. Mor, barn og gjerne ander pårørende ligger i en seng, ellers blir også gulvet flittig brukt. Her er ikke stell en del av pleien. De har med seg en egen person som hjelper til med stell, henter medisiner, levere blodprøver, lager mat +++. Da vi gikk visitt sjekket vi barnet i forhold til temperatur, respirasjonsfrekvens og puls, hvor sterke de var i nakken, om hodet ”grodde” fint, om navlestrengen var fin, om de hadde tegn til gullsott, hvordan sugerefleksen var o.l. Prøvde å forklare mødrene litt hvordan de skulle stelle med barna, og hva de måtte passe på, men det var ikke bare lett da mange bare snakker stammespråk og derfor ikke forstår fransk. Her ligger ikke de fortidligfødte i kuvøse med mindre det er veldig alvorlig, men hver unge blir godt pakket inn i ullklær og de får låne en varmeflaske som hjelper barnet å holde varmen. Sjokoladebarna var små og utrolig søte. Var blandt annet et tvillingpar på ca.1500 gram hver. Siden stell ikke er en del av pleien er vi ikke så mye borti barna, men dette er vel i alle fall den avdelingen du er mest borti dem. Viss du bare spørr så får du som regel også låne dem litt. Det gjelder bare å være frimodig. Etterpå var jeg på fødetuen. Her ligger de faktisk på tomannsstuer og føder og smertestillende er ikke et alternativ. Vi hadde to inne på vår stue, men ingen fødte i løpet av min vakt. Det varte og rakk og det var tydelig at de hadde store smerter. Så utrolig vondt ut! Fikk spørsmål om hvor mange unger jeg hadde lyst på og må vel innrømme at det ikke fristet noe særlig der og da.

I går var jeg da med på min første fødsel. En liten gutt på 2600gram og 47cm. Var en førstegangsfødende og til slutt måtte de frem med saksen for å få barnet ut. Uten smertestillende klippet de opp og ut kom den lille gutten. Var fantastisk å se på hvordan den lille krabraten plutselig var en ”selvstendig” kar. De åpnet luftveiene, veiet ham og målte lengden før pårørende tok over. Han var kjempesøt. Fikk også ta meg av en liten baby da moren måtte til undersøkelse. Hun hadde ingen med seg, så da takket jeg selvfølgelig ja til litt babykosing.

Håper på å legge ut mer bilder, men nettet går litt tregt!

Vel fremme i Kamerun

2006-04-03T21:26:00.000+02:00

Nå er vi trygt fremme på misjonsstasjonen i Ngaoundere. Etter nesten 3 døgn på reisefot var det deilig å komme frem til egen leilighet. Har hatt en spennende og innholdsrik reise så langt. Vårt første møte med den afrikanske kultur var på flyet fra Brussel til yaounde. Det var fullt kaos da en asylsøker, som skulle sendes tilbake til Kongo, skrek og nektet å reise. Resten av passasjerene tok del i kampen og prøde ikke engang å skjule sin nysjerrighet. De nektet å sette seg før damen var tatt av flyet. Etter en stund ble politi og sikkerhetsvakter tilkalt og plutselig brøt det ut slosskamp mellom en diger afrikaner og en spinkel sikkerhetsvakt. De hoppet fremover i den smale midtgangen og havnet nesten i fanget til Marit. Hun var heller ikke langt fra å få en knytteneve i fjeset. Vi trakk oss opp mot veggen og var lettere sjokkert. Kampen døde ut, men til slutt måtte politiet innse at det var nytteløst og damen ble fjernet. Ellevill jubel, applaus og takkeord til opprøreren bredte seg, og vi kunne ta av bare en time etter skjema.

Kom ooss trygt frem og neste utfordring ble da vi skulle bestille togbilletter til Ngaoundere. Folk var overivrige etter å hjelpe, og før taxien hadde stanset hadde bærerne tatt ut halve bagagen vår. Vi fikk til slutt gitt beskjed om at vi ikke skulle reise før dagen etterpå. Trengte oss gjennom folkemeengden og kaoset opp til billettluken hvor vi møtte lite samarbeidsvilje fra personalet. Det var derimot 5 andre som engasjerte seg, men da Siljes fransk er litt rusten var det ikke lett å få tak i alle detaljer. Det vrimlet av tall; reservasjonsnummer, antall vogner, senger o.l, klokkeslett for bestilling, henting, avgang og ankomst, id’nummer på bærere +++. Til slutt klarte vi likevel å forstå og å gjøre oss forstått, men må innrømme at jeg var rimelig ør i hodet etterpå. Sånn går det når jeg er ene og alene om fransken, men Marit prøver å tolke så godt hun kan. Hadde et fint døgn på et fint hotell, med kjekke folk og god mat. Her fikk jeg også, helt ut fra det blå, mitt første frieri fra en vaskegutt som skulle gi oss et såpestykke. Meget romantisk...! Slapp av Øyvind, jeg takket nei!

Videre gikk turen med tog. Det tok 15 timer og da var vi visst heldige. Vi fikk heldigvis bestillt en sovevogn for bare oss to, så til tross for varmen, folkemengden og doforholda som slett ikke var sså verst hadde vi en fin tur på humperuten. Det fine med å ta tog er at en også får sett litt av landet- naturen og kulturen. Vi kom på turen også tilfeldigvis i snakk med en diplomat som jobbet på statsministerens kontor. Det var veldig spennende da vi blandt annet fikk vite litt mer om hvordan Kamerun fungerte og hvilke fremtidsutsikter landet har, men det var litt slitsomt i lengden. Han hadde studert mye i europa og var veldig interressert og gira på å få snakke engelsk. Vi spillte en omgang ludo med ham samtidig som han hadde en politisk monolog. Etterpå spanderte han det forøvrige dårligste måltidet vi har hatt så langt. Tror vi var litt uheldige med vårt valg av togmat. Er herved invitert til statsministerens kontor og skal ta det opp til vurdering. Vi kunne også komme igjen om 5 år da han forhåpentligvis hadde tatt over presidentstolen.

Var veldig gøy å komme tilbake til byen jeg bodde i som liten. Har vært på oppdagelsesferd og det meste ser prikk likt ut som for 15 år siden, men alt ser veldig lite ut nå i forhold til da. Vi har vært på mangt et besøk hos gamle kjente og ukjente- til både frokost, middag og kveldsmat så gjestfriheten har vi ingenting å klage på. Igår var alle de norske misjonærene samlet ved bassenget. I herlig temperatur satt vi under åpen stjernehimmel og så film på storskjerm. Ellers har vi det bare bra. Nyter sol og varme. Spiser god mat og eksotisk frukt. Dette er et liv vi kan vende oss til.

Bilder kommer senere...

Kamerun here we come!

2006-03-26T16:35:00.000+02:00

Da er det ikke mange dagene igjen før jeg reiser sørover til mitt kjære barndomsland Kamerun. Jeg og Marit reiser torsdags kveld til oslo og videre til Kamerun natt til fredag. Etter en natt i hovedstaden Yaounde bærer det videre med tog til byen Ngaoundere hvor vi skal være i praksis på det lokale sykehuset i 4 uker. Vi skal gå med en norsk sykepleier og jobbe stort sett med nyfødte og fortidligfødte barn. Gleder oss veldig! Ellers skal vi bo i egen leilighet på misjonsstasjonen og regner også med å få reise litt under oppholdet. For de som er lokalkjente står blandt annet mballang, tellofossen, wasa/buffle noir og limbe på listen så langt, så får vi se hva det blir til. Det er nå snart 15 år siden jeg var i Kamerun sist så det skal uansett bli spennende å se hvordan ting har forandret seg og hva jeg husker og kjenner igjen. Gledere meg til å få et nytt møte med kulturen, jobbe på et anderledes sykehus, bli kjent med nye folk, kjenne luktene, spise fruktene og ikke minst nyte varmen.

Jentekveld

2006-03-12T21:51:00.000+01:00

Nok en kjempeartig og koselig jentekveld med stavangerbabes'ene Gry, Vigdis og Cathrine. Fra kaker, boller, scones, rundstykker, vafler, muffins og annet snacks hadde Vigdis denne gangen disket opp med en 3-retters middag. Til forrett fikk vi hjemmelaget ost- og skinkepai, pastasalat med pestosnurrer til hovedrett og frukt&youghurt til dessert. Var fantastisk godt. Du er helt utrolig Vigdis! Etter all spisingen la vi bena på bordet og snurret film, snakket, lo og storkoste oss hele kvelden.

Viddetur

2006-03-12T15:08:00.000+01:00

Først etter ett og et halvt år i Bergen kom jeg meg altså opp på Ulrikken og over Vidda. Viddetur er for dere som ikke er kjente en fjelltur hvor du kan gå fra et fjell til et annet. I begge ender går det bane opp på fjellet; fløybanen på skinner og ulriksbanen dinglende i lufta, men er du sprek nok er det bare å gå. Jeg tok banen opp på ulrikken med blandt andre storesøster Maria og sykepleievenninne Hanne Marte. Ble litt skeptiske da vi kom opp og så at snøen ikke var borte og at det derimot var mye is og skare, men tøffe som vi er lot vi oss ikke skremme og heldigvis ble føret bedre etterhvert og alle kom seg helskinnet ned fra fjellet. Vi gikk ned med svartediket og hadde en 5 timers kjempefin tur med strålende sol og hyggelig selskap. Gleder meg alt til å gjenta turen når snøen er borte og det er litt varmere i lufta. Håper det er flere som vil bli med også! På bildet nederst til høyre kan du se en fjelltopp mellom mitt og Maria sitt hode. Det er her ulriksbanen kommer opp, så det er en god tur. Det var virkelig deilig å komme seg opp av den gryta vi lever i hver dag. Her kan man til og med se horisonten i det fjerne. Ikke akkurat hverdagkost når man bor i Bergen!

Hjem til Stavanger

2006-03-09T21:22:00.000+01:00

Da går praksis på kirurgisk avdeling mot slutten. Det har vært en interressant og kjekk praksisperiode, men det skal bli godt å komme tilbake på skolen også. Jeg har siste vakt i morgen og reiser hjem til Stavanger på mandag. Det passer jo kjempefint siden dette er dagen da Norwegian starter flyvninger fra Bergen til Stavanger. 199 kr og vips er man hjemme blandt kjære og kjente siddiser. Skal være hjemme i en uke for å jobbe litt, men har nå tid til å finne på litt artige ting også. Så da er det bare å ta kontakt. Gleder meg til å se dere alle igjen!

Silje på besøk

2006-03-05T13:43:00.000+01:00

Denne helga har Silje fra friluftsliv vært på besøk. Det har vært kjempekos, men helga kunne gjerne hatt litt flere timer. Fikk nå i alle fall tid til litt shopping, en liten rusletur langs store lungegårdsvann og det store høydepunktet; en bli-kjent-kveld med Marit fra sykepleien. Silje skal sammen med ei venninne, Valborg , reise den lange veien til Kamerun for å besøke meg og Marit når vi er på utenlandspraksis. Tøffe jenter! Over god middag og dessert snakket vi om løst og fast og fikk opp forventningene med en stemningsfull video fra mine barndomsår i Kamerun. Muligens litt mye internt, men litt fikk vi nå sett. Var uansett en veldig koselig kveld, og flere skal det bli når vi sitter i svarteste Afrika og koser oss i herlig sommertemperatur. Gjett om vi gleder oss?!

Klager

2006-02-22T20:16:00.000+01:00

Har fått en del klager på at det er stress å legge inn kommentar på bloggen min. Nå har jeg funnet løsningen slik at du slipper å lage brukernavn og passord. Da trykker du på comments så velger du at du vil være anonym. men setter likevel pris på om du sier hvem du er.

Nathalie

2006-02-11T12:58:00.000+01:00

Her er meg og min lille niese Nathalie. Hun kom til verden i fjor og er alt blitt 10 mnd. Nathalie er ei veldig snill jente, og selvfølgelig verdens søteste baby. Det er veldig gøy å være tante, men dumt at avstanden er så stor. Hun utvikler seg veldig fort og det er mye a gå glipp av. Bare på et par uker har hun lært seg flere nye kunster og snart kan hun både gå og snakke. Forrige helg fikk jeg endelig sett henne igjen da vi møttes hjemme i stavanger hos "mormor og morfar". Jeg takket selvfølgelig ja til et barnevaktoppdrag med sponset hjemreise. Må benytte de sjanser en får! Var veldig koselig å se både venner og familie igjen. Får håpe det ikke blir lenge til neste gang.

Fra stor leilighet midt i sentrum til 10 kvadrat på studenthjem

2006-02-11T10:46:00.000+01:00

Da det ble klart at Øyvind skulle reise til Australia var det ikke annet alternativ enn at vi måtte ut fra vårt palass. Vi flyttet da til en 10 kvadrats studenthybel, med god flyttehjelp fra hjelpsomme venner og her bodde vi altså to på ti kvadrat i en mnd. Gikk faktisk bra det også. Dette flytteprosjektet var i grunnen ikke noe jeg så frem til da, men jeg må si at jeg er veldig positivt overrasket og trives veldig godt. Ganske greit å bo rett over sykehuset når man er i praksis og starter kl.7 om morgenen. Likevel skal det bli godt å få sin egen plass igjen. Ingenting er som et eget kjøkken og en stue som kan huse venner og kjente til en hver tid.

Min kjære

2006-02-11T10:02:00.000+01:00

Dette er meg og kjæresten min. Han heter Øyvind og er 22 år sånn som meg. Han er en kjempebra stavangergutt og vi har snart vært sammen i hele 4 år. Øyvind studerer historie på universitetet i Bergen, men for tiden er han i Australia hvor han skal være ut semesteret. Det er veldig rart å plutselig være alene etter 1.5 år som samboere, men det har gått veldig bra så langt. Gleder meg selvfølgelig veldig til å få han hjem igjen.