Vel fremme i Kamerun

Nå er vi trygt fremme på misjonsstasjonen i Ngaoundere. Etter nesten 3 døgn på reisefot var det deilig å komme frem til egen leilighet. Har hatt en spennende og innholdsrik reise så langt. Vårt første møte med den afrikanske kultur var på flyet fra Brussel til yaounde. Det var fullt kaos da en asylsøker, som skulle sendes tilbake til Kongo, skrek og nektet å reise. Resten av passasjerene tok del i kampen og prøde ikke engang å skjule sin nysjerrighet. De nektet å sette seg før damen var tatt av flyet. Etter en stund ble politi og sikkerhetsvakter tilkalt og plutselig brøt det ut slosskamp mellom en diger afrikaner og en spinkel sikkerhetsvakt. De hoppet fremover i den smale midtgangen og havnet nesten i fanget til Marit. Hun var heller ikke langt fra å få en knytteneve i fjeset. Vi trakk oss opp mot veggen og var lettere sjokkert. Kampen døde ut, men til slutt måtte politiet innse at det var nytteløst og damen ble fjernet. Ellevill jubel, applaus og takkeord til opprøreren bredte seg, og vi kunne ta av bare en time etter skjema.

Kom ooss trygt frem og neste utfordring ble da vi skulle bestille togbilletter til Ngaoundere. Folk var overivrige etter å hjelpe, og før taxien hadde stanset hadde bærerne tatt ut halve bagagen vår. Vi fikk til slutt gitt beskjed om at vi ikke skulle reise før dagen etterpå. Trengte oss gjennom folkemeengden og kaoset opp til billettluken hvor vi møtte lite samarbeidsvilje fra personalet. Det var derimot 5 andre som engasjerte seg, men da Siljes fransk er litt rusten var det ikke lett å få tak i alle detaljer. Det vrimlet av tall; reservasjonsnummer, antall vogner, senger o.l, klokkeslett for bestilling, henting, avgang og ankomst, id’nummer på bærere +++. Til slutt klarte vi likevel å forstå og å gjøre oss forstått, men må innrømme at jeg var rimelig ør i hodet etterpå. Sånn går det når jeg er ene og alene om fransken, men Marit prøver å tolke så godt hun kan. Hadde et fint døgn på et fint hotell, med kjekke folk og god mat. Her fikk jeg også, helt ut fra det blå, mitt første frieri fra en vaskegutt som skulle gi oss et såpestykke. Meget romantisk...! Slapp av Øyvind, jeg takket nei!

Videre gikk turen med tog. Det tok 15 timer og da var vi visst heldige. Vi fikk heldigvis bestillt en sovevogn for bare oss to, så til tross for varmen, folkemengden og doforholda som slett ikke var sså verst hadde vi en fin tur på humperuten. Det fine med å ta tog er at en også får sett litt av landet- naturen og kulturen. Vi kom på turen også tilfeldigvis i snakk med en diplomat som jobbet på statsministerens kontor. Det var veldig spennende da vi blandt annet fikk vite litt mer om hvordan Kamerun fungerte og hvilke fremtidsutsikter landet har, men det var litt slitsomt i lengden. Han hadde studert mye i europa og var veldig interressert og gira på å få snakke engelsk. Vi spillte en omgang ludo med ham samtidig som han hadde en politisk monolog. Etterpå spanderte han det forøvrige dårligste måltidet vi har hatt så langt. Tror vi var litt uheldige med vårt valg av togmat. Er herved invitert til statsministerens kontor og skal ta det opp til vurdering. Vi kunne også komme igjen om 5 år da han forhåpentligvis hadde tatt over presidentstolen.

Var veldig gøy å komme tilbake til byen jeg bodde i som liten. Har vært på oppdagelsesferd og det meste ser prikk likt ut som for 15 år siden, men alt ser veldig lite ut nå i forhold til da. Vi har vært på mangt et besøk hos gamle kjente og ukjente- til både frokost, middag og kveldsmat så gjestfriheten har vi ingenting å klage på. Igår var alle de norske misjonærene samlet ved bassenget. I herlig temperatur satt vi under åpen stjernehimmel og så film på storskjerm. Ellers har vi det bare bra. Nyter sol og varme. Spiser god mat og eksotisk frukt. Dette er et liv vi kan vende oss til.

Bilder kommer senere...