Mine første vakter på sykehuset

Da har jeg hatt mine to første vakter på sykehuset her i Ngaoundere. Jeg har vært på ”maternite”. Det er som føden, barsel og prematuravdeling i ett. Har gått litt med en norsk sykepleier, men også en god del med afrikanske sykepleiere. De snakker lite engelsk, men overraskende forstår jeg veldig mye av det de sier, og klare også å gjør meg ganske godt forstått.

Den første dagen min var jeg med og gikk visitt på de premature barna, de som er fortidligfødte. Standaren er en helt annen enn i Norge kan man trygt si, men det er veldig spennende å se hvordan de klarer seg likevel. Her er det stort sett fem-manns-stuer. Mor, barn og gjerne ander pårørende ligger i en seng, ellers blir også gulvet flittig brukt. Her er ikke stell en del av pleien. De har med seg en egen person som hjelper til med stell, henter medisiner, levere blodprøver, lager mat +++. Da vi gikk visitt sjekket vi barnet i forhold til temperatur, respirasjonsfrekvens og puls, hvor sterke de var i nakken, om hodet ”grodde” fint, om navlestrengen var fin, om de hadde tegn til gullsott, hvordan sugerefleksen var o.l. Prøvde å forklare mødrene litt hvordan de skulle stelle med barna, og hva de måtte passe på, men det var ikke bare lett da mange bare snakker stammespråk og derfor ikke forstår fransk. Her ligger ikke de fortidligfødte i kuvøse med mindre det er veldig alvorlig, men hver unge blir godt pakket inn i ullklær og de får låne en varmeflaske som hjelper barnet å holde varmen. Sjokoladebarna var små og utrolig søte. Var blandt annet et tvillingpar på ca.1500 gram hver. Siden stell ikke er en del av pleien er vi ikke så mye borti barna, men dette er vel i alle fall den avdelingen du er mest borti dem. Viss du bare spørr så får du som regel også låne dem litt. Det gjelder bare å være frimodig. Etterpå var jeg på fødetuen. Her ligger de faktisk på tomannsstuer og føder og smertestillende er ikke et alternativ. Vi hadde to inne på vår stue, men ingen fødte i løpet av min vakt. Det varte og rakk og det var tydelig at de hadde store smerter. Så utrolig vondt ut! Fikk spørsmål om hvor mange unger jeg hadde lyst på og må vel innrømme at det ikke fristet noe særlig der og da.

I går var jeg da med på min første fødsel. En liten gutt på 2600gram og 47cm. Var en førstegangsfødende og til slutt måtte de frem med saksen for å få barnet ut. Uten smertestillende klippet de opp og ut kom den lille gutten. Var fantastisk å se på hvordan den lille krabraten plutselig var en ”selvstendig” kar. De åpnet luftveiene, veiet ham og målte lengden før pårørende tok over. Han var kjempesøt. Fikk også ta meg av en liten baby da moren måtte til undersøkelse. Hun hadde ingen med seg, så da takket jeg selvfølgelig ja til litt babykosing.

Håper på å legge ut mer bilder, men nettet går litt tregt!