Vel fremme

Etter 1.5 dogn paa reise kom vi til slutt frem til byen Antsirabe hvor vi skl vaere i en mnd. Turen ned gikk kjempefint og naa har vi flyttet inn paa Vestheim 2 for de som er lokalkjente, og for de som ikke er det bor vi i de to overste etagene i et tre-etagers murhus litt utenfor den norske stasjonen. Her har vi tre soverom, kjokken, spisestue, stue, kontor, bad, do og solrik terrasse. Her skal vi nok klare aa nyte livet.

Ble litt overrasket over temperaturen her paa Madagaskar. Vi hadde vel egentlig faatt beskjed om aa ta med oss litt varme klaer, men tenkte vel at det ikke kunne vaere saa kaldt for godt vandte nordmenn. Der tok vi feil. Den natten vi kom var det ikke mer enn 2 varmegrader og med ett murhus uten oppvarming sier det seg selv at kulden sitter godt festet i gulv og vegger. Den forste natten maatte jeg ty til mitt kjaere ullundertoy og igaar maatte vi rett og slett gaa til anskaffelse av ulltepper for aa gjore tiden i stua litt mer behagelig. Ellers er det jo straalende sol og sydentemperatur om dagen og da kommer sommerklaerne paa saa det er store svingninger. Storkoser oss uansett og stemningen i gruppa er god. En fantastisk gjeng aa reise med, og det har mye aa si.

Paa en maate foler jeg ikke helt at jeg er i Afrika. Nattetemperaturen er som i Norge. Befolkningen er mye lysere i huden og mange minner meg mer om asiatere enn afrikanere, men egetlig ikke det heller. Til toss for at Madagaskar blir regnet som det 9. fattigste landet i verden har vi ikke sett overdrevent mye til det. Vi bor jo i en by og det har nok mye aa si, da fattigdommen sies aa vaere storst paa landet. Likevel er det mange triste skjebner og landets befolkning er meget frimodige naar det gjalder tigging. Tiggerne her sitter ikke paa en fortauskant, men slaar folge med deg til du kommer hjem og gaar inn den bevoktede porten. Det er veldig ubehagelig aa skulle si nei, men samtidig har vi faatt beskjed om aa tenke oss litt om for vi gir vekk noe fordi de da blir "boende" paa trappa etterpaa. Tror nok tiggingen kan bli litt slitsom i lengden.

Skal snart bort aa hilse paa sykehusets overlege ogsaa starter vi for fullt i morgen. Gleder oss veldig til aa komme igang naa. Skal bli spennende aa se hvilke avdelinger vi skal vaere paa, sykdomsbildet, hvordan sykehuset i det hele tatt fungerer og om det gaar greit aa kommunisere med pasienter og pleiere. Saa langt har det gaatt ganske greit med min fransk og Hanne Martes gassisk, men vi skal gaa paa ulik guppe og det er ikke all som behersker fransk saa vi faar se hvordan det gaar.