Undervisning for de kloke konene i brossen

Tirsdag morgen ble Marta, Hanne Marte og jeg med veilederen vår Torbjørg ut på tur. Hun er jordmor og reiser ut til små landsbyer på landet hvor hun lærer opp ”kloke koner” også kalt jordmødre, til å kunne ta vare på mor og barn på en mer forsvarlig måte. Hun hadde med seg en gassisk hjelpepleier også, så da var det bare plass til tre, men Kristin og Marit skrantet litt med helsa så da ble det heldigvis ingen kamp om plassene.

Reiste først til en landsby som heter Ambohitompoina hvor Torbjørg skulle ha den første undervisningen med de kloke konene. Var en del gamle kjente og en del ukjente så registreringen tok litt tid, men da tok vi studentene oss en rusletur i landsbyen og fant til slutt frem til landsbyens lille fødeklinikk. Tenkte vi skulle innom å hilse på, men vi møtte stengte dører. Jordmoren der har visst et ganske stort alkoholproblem så da er det jo et lite håp om at hun ikke kombinerer alkoholkonsum og jobb som ryktene sier. Gikk tilbake til kirka hvor undervisningen var. Vi skal skrive oppgave om den store barne- og mødredødeligheten på Madagaskar så det var veldig interressant i forhold til dette. Snakket en del om hygiene, blødning hos mor og senkomplikasjoner hos mor og barn, men det er begrenset hva en får sagt eller hva som blir forstått da alt må senkes ned på et ganske lavt nivå. De kloke konene måtte til og med bli forklart at det var viktig å vaske det blodige forklet etter bruk, noe som for oss kanskje sier seg selv. Det skal samtidig sies at mange har drevet med dette i mange tiår og er utrolig dyktige til tross for at de kanskje ikke kan begrunne så mye av det de gjør. Vi studentene tok oss av opplæring i håndvask og sjekket etterpå at de hadde fått med seg det essensielle. Bra at vi også kan brukes til noe. Selve undervisningen gikk jo på gassisk så det var ikke alltid like lett for oss å forstå problematikken eller undervisningen i seg selv, men Torbjørg var veldig flink til å forklare oss etterpå.

Da solen gikk ned kl.18 gikk vi ”hjem”. Var et lite rom på kanskje 14 kvadrat bestående av en madrass, en halmmadrass og et bord med benk og stoler. Spiste ris for andre gang idag, men til kveldsmat var det en annen tilberedning, nemlig ris kokt i for mye vann og servert med vannet som et slags sø til. Var helt greit, men overkokt ris er liksom ikke min favoritt. Merket alt da at det kunne bli litt mye med ris tre ganger for dagen. Etter kveldsmaten skulle vi egentlig på fest i kirka, men det vi hadde sett for oss kunne bli et par harde timer ble avlyst. Halvparten av de tilreisende jordmødrene hadde startet på de mange timene hjem, strømagregatet i kirka fungerte ikke og den ”tiggende” presten hadde plutselig bestemt seg for å ta inngangspenger. For å være ærlige ble vi ikke veldig leie oss på grunn av dette og bestemte oss heller for å ta en tidlig kveld. Vi var faktisk i seng og klare for å sove kl.20.20. Tror det må være rekord for min del, men jeg forstår jo hvorfor den gassiske befolkning legger seg ved solnedgang og står opp ved soloppgang. Strøm finnes jo ikke her og da blir det jo litt begrenset hva en kan finne på etter mørkets frembrudd.

Som ekte gassere sto vi opp ved soloppgang. Spiste nok et måltid flytende ris, denne gangen med omelett dynket i olje som tilbehør, før vi dro videre inn i bushen til landsbyenn Ambohimasoa. Selv med bil ment for afrikanske forhold var veien ille. Brukte faktisk 3,5 time på 39 km så det sier vel sitt. Presten var også så med kombinasjonen 4 i baksetet og giggahumper må vi vel innrømme at det var litt slitsomt i lengden, men du for en opplevelse. Kjørte til en markedsplass hvor folk fra mange landsbyer møttes en gang i uken for varehandel. Var en stor folkemengde som hadde møtt opp og alle bodde melllom 2 og 11 timer unna til fots. Helt sinnsykt! Var til og med tre menn som gikk i et døgn hver vei bare for å bekrefte at vi kom. Utrolig spennende. De fleste her hadde aldri sett hvite mennesker før så det var stor stas og mye spenning knyttet til besøket vårt. Barna var stort sett livredde oss, men utrolig søte. Alle stod og vinket da vi kom kjørende og etter at vi hadde håndhilst på en hel gjeng ble vi presenter for alle og mottat med både tale og sang. Ble så vist til en jordhytte, den eneste som var der, med to åpne dører og et vindu. Her ble vi servert friterte melboller med innbakt banan i. Ikke så veldig fristende, men vi hadde en hel skare av tilskuere utenfor så det var bare å spise. Var faktisk ikke så verst. Etterpå var det enda mer sang og musikk og da måtte vi trå til med en norsk sang også. Hehe. Gikk vel greit det også. Alle sammen fikk litt oppplæring i hygiene og kosthold før de kloke konene ble luket ut og opplært i mer spesifiserte ting. Under registreringen tenkte vi at vi kunne leke litt med de herlige ungene. Hadde med oss noen ballonger og blåste dem opp slik at vi kunne kaste litt til hverandre, men det fungerte heller dårlig. De ungene som først fikk tak i ballongene tviholdt pa dem og nektet å dele så da var vi like langt. Slappet litt av i herlig solskinn før vi tok del i undervisningen igjen. Var utrolig artig å bare sitte ute å studere folkene og kulturen. Helt utrolig at det faktisk bor folk så langt vekke fra alt og alle, men de klarer seg jo.

Reiste i en halvtime med bil før vi kom til den nærmeste bebyggelsen hvor vi skulle tilbringe natta. Ble tildelt et rom og her satt vi sammen med en barneflokk på sikkert 10-12 og ventet på turens femte rismåltid. Forstår virkelig ikke at gasserne ikke blir lei av et så ensidig kosthold, men det er nå så. Var en fin plass, men i likhet med markedsplassen var det ikke do her heller. Busken går jo for all del fint for en kort periode, men med en gjeng barn snikende etter seg er det ikke mange plasser en kan få satt seg ned med rumpa for seg selv. Ble litt seinere i seng, men alt klokka seks var det tid for frokost og snart var vi på veien igjen. Var en utrolig artig tur, hvor vi har fått sett mye mer av Madagaskar, både natur og kultur, enn det vi får med oss her i byen, også har selvfølgelig kunnskapsnivået steget litt også så det kommer godt med.